9. apr. 2008

En erfaring rikere

Nå har det seg sånn at jeg trives best som useriøs. Derfor blir jeg litt stressa når jeg får så mange spørsmål ang. min tidligere sykdom og om mat og vekt. For å få dette unna, velger jeg å skrive et innlegg om temaet. Som jeg mest sannsynlig vil slette igjen. Jeg antar det er totalt uinteressant for noen, men da har dere mulighet til å slutte lesingen allerede her.

Grunnen til at jeg ble syk finnes ikke. Plutselig hadde jeg oppdaget viljestyrken, og mente at den var til for å brukes. Dette resulterte i at jeg ble 25 kg lettere - enklere sagt ekstremt undervektig.
Hukommelsen, tankene, kroppen og livet mitt var ødelagt, noe som endte med tvangsinnleggelse.
Jeg våknet hver dag kl 08, spiste, gjorde kryssord, spiste igjen, gjorde mer kryssord, spiste enda mer, gjorde mer kryssord, spiste en gang til - og la meg. I 3 måneder. Hele tiden under overvåkning - noe som var smart med tanke på at jeg så for meg måter å ta livet mitt på annenhvert minutt.
I følge meg selv(da) var jeg ikke så syk, jeg hadde bare en litt sunnere livsstil(Som inneholdt 500 kcal daglig). Og den skulle jeg ikke gjøre noe med - sånn skulle jeg leve for alltid.
Det jeg ikke la merke til var at jeg ikke bare ødela mitt eget liv, men alle de rundt meg sine også.

Etter å ha gått til psykolog i 1 år uten å vite hvorfor, gikk det plutselig opp for meg. Det at livet ikke bare dreide seg om meg, og det var kun jeg som kunne bestemme meg for å bli frisk. Disse tankene hadde jeg aldri fått på egen hånd uten psykolog. Av de titalls anorektiske jenter som har kontaktet meg - nekter et flertall psykolog. Saken er at denne yrkesguppen er verdens beste mennesker, som hjelper en å sette livet sammen og reflektere over andre og hvorfor man gjør som man gjør. Feks: at venninna di kaller deg dum er ikke et problem. Jeg mener, det finnes Større problemer.

Så når dere spør meg om jeg fortsatt er syk, er svaret nei. Frykten for mat er borte, jeg Kan spise det jeg vil og når jeg vil. Men selvfølgelig finnes det en samvittighet som forteller oss hva vi burde gjøre, fordi vi bør jo være sunne. Derfor velger jeg å være nettopp det, fordi jeg liker å ha det slik som jeg har det. Det ligger ikke i min natur å være treningsnarkoman, derfor spiser jeg deretter. (Det at jeg ikke drikker vanlig brus er ikke en sykdom, men et unntak - en internkonkurranse med meg selv.) Jeg er naturligvis misfornøyd med min egen kropp i blant, men kom ikke her og si at du ikke har tenkt det samme om deg selv. Vi er tross alt kvinner.

Kom gjerne med synspunkter.

125 kommentarer:

henriette sa...

Dette fikk meg til å gråte.

hva veide du på ditt minste, og hva veide du før sykdommen? 25 kilo... himmel og hav, det er mye det.

Kamilla sa...

interessant å lese, og gleder meg å lese hvilke holdninger du har nå.

Lisa. sa...

Du er tøff som skriver om dette. Synes det kjekt at du fortalte oss om det :)

Anonym sa...

Hurra for deg, din nydelige skapning! Takk for at du skrev åpent om dette, du er en stor trøst og inspirasjon for oss som fortsatt sitter fast i spise-helvette. Takk:)

heeech sa...

glad du skrev dette innlegget:)

Anne-Britt sa...

åååh, så bra skrevet! <3

Ida W, caffelatte.blogg.no sa...

Du er så fin

og det er tøft av deg å poste dette innlegget. Love you!

Sararara sa...

Fint innlegg Linnéa! Du er utrolig tøff som har klart å gå igjennom alt det!:) Har selv vært igjennom omtrent det samma... 2 måneder tvangsinnleggelse. Ble en del kryssord på meg å:P

Anonym sa...

Nå fikk jeg et helt annet inntrykk av deg, nydelig innlegg, virkelig tøft gjort! Jeg skjønner godt hvis du ikke vil svare på så detaljerte spm, men det er ting jeg har lurt på. Ikke bare rettet mot deg, men spisefoorstyrrelser generelt.
* Hvor finner man "motivasjon" til å sulte seg videre enda man er skrubb sulten?
* Over hvor lang tid gikk du den 25kg? halv år? år?
* Hva spiste du iløpet av en dag?
* Hva sa moren din og folk rundt deg?
* Trente du mens det pågikk?

crocodile joe sa...

anonym, jeg tviler på at Linnea vil gi deg "tips", som jeg ser du sanker etter her.

Flott innlegg.

Anonym sa...

takk for at du er så åpen.

Kristina sa...

jeg synes det er tøft av deg å være såpass åpen og ærlig som du er. det viser at du har kommet langt på vei :)

Anonym sa...

Henriette - man spør IKKE om sånt. Iddiot.

Line. sa...

Veldig tøft av deg å skrive det :) Interessant å lese!
Jeg nekter selv å gå til psykolog en periode, men gikk opp for meg at jeg måtte! Og de hjelper helt sykt mye!
Igjen, bra av deg å skrive dette :)

Lillian sa...

Du er tøff Linnéa :)

spareku sa...

Tøft skrevet, du virker som en ganske sterk jente egentlig :] Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser selv men har andre problemer, jeg nektet psykolog før fordi jeg var så lei av alle som prøvde å hjelpe meg og skulle snakke med meg. Senere ble det vanskeligere og jeg innså jeg trengte hjelp og ja.. det hjalp å gå til psykolog.

Elisabeth sa...

Lenge leve deg du skjønne skapning. <3 Kjempe tøft at du posta dette inlegget!

Ellen Marite sa...

Du er tøff som skriver om dette, det kan ikke være helt enkelt. Jeg har lurt selv et par ganger, men aldri fått meg til å spørre, så satte pris på dette innlegget. Fint å høre at du er frisk nå! :)

huilei sa...

Utrolig fint og viktig innlegg om et alvorlig problem (som jeg dessverre pleide å gjenkjenne meg i). Det virker som du har veldig god selvinnsikt og det beundrer jeg!

Yay for at du ikke hater psykologer.
Hilsen framtidig psykolog.

Stine sa...

Flott innlegg Linnéa! All ære og respekt til deg som delte dette med oss lesere:) Glad på dine vegne over at du nå er frisk og fri fra sykdommen!

Anonym sa...

Veldig tøft av deg å skrive om det. Kjenner meg igjen i noen av tankene dine.

ingeborg sa...

Et utrolig bra innlegg, spør du meg. Syns det var interessant å lese og høre hvordan en som har opplevd dette kan fortelle om det. Er kjempebra at du har klart å komme deg videre i motsetning til andre, og det er virkelig beundringsverdi. Du virker som ei veldig sterk jente.

Jeg har i det siste hatt et veldig sterkt ønske om å bli psykolog når jeg blir eldre, og det du skrev om at psykologen virkelig hadde hjulpet deg får meg bare til å få enda mer lyst tilå bli det.. å kunne forandre en annens liv er jo helt utrolig.

maia sa...

jeg beundrer deg!

Anonym sa...

Hva slags mat levde du på?

Må bare si at du kan å blogge! Variert innhold og fengende! Du er en god skriver :-)

H a n n e sa...

Stolt av deg :)
Du er nydelig!

Brad = brand, samma det! Hehe..

Anonym sa...

utrolig bra

Drea sa...

Kjempefint innlegg. Og du har helt rett; psykologer er virkelig til for å brukes. Godt å høre at du nå har et normalt forhold til mat. :)

Tror nok ingen er fornøyde med seg selv hele tiden, selv om vi kanskje burde det alle sammen.

Får vel avslutte kommentaren med å si at du er pen! :) Syns det var ganske passende.

marinert sa...

Dæsken. Du er sterk.
Ei venninne og eg dreiv med sånt på barneskulen og enda med at ho blei innlagt.. er ikkje lett å innsjå at ein faktisk treng hjelp før det har gått veldig langt. SÅ glad på dine vegner for at du blei frisk og lever så bra (ser ut som hverfall) som du gjer no.

Siri sa...

You made me cry. Love you <3

Anonym sa...

Jeg beundrer deg. Fint innlegg :)

Yngvild sa...

Enig med mange andre her. Du er tøff som skrev og postet innlegget. Fint å høre at du ikke har noen problemer med det lenger. Du er fin!

Anneli sa...

Jeg må bare følge trenden og si at dette var helt utrolig bra skrevet. Jeg håper alt er bra med deg og det virker som du har kommet deg godt. Du er en tøffing (H)

Silje sa...

Jeg er så stolt av deg for at du har utviklet deg så positivt på alle mulige måter de siste årene. Som Susan skrev, så viser du en stor selvinnsikt, og det i seg selv er et viktig slag. At du i tillegg nå er i stand til å se sykdomsperioden fra et såpass sunt perspektiv er veldig, veldig beundringsverdig. Du er flott!

Anonym sa...

Utrolig fint innlegg, dette rørte meg

Anonym sa...

Du er et godt forbilde!Bra det finnes slike mennesker som deg som er åpen om det!Det du skrev vil hjelpe mange andre..

restrup sa...

du er sterk. ikke alle som klarer å komme seg ut.

og du er ikke alene om å ikke være fornøyd. tror man må lete lenge etter en jente som faktisk er 100% fornøyd med alle kriker og kroker.

jeg beundrer deg!

V sa...

Kjempe bra innlegg! Du virker som ei herlig oppgående frisk jente. :)

Simen sa...

Fint innlegg, ikke at det som er med er fint, men måten, hvis du skjønner!

Også, "vi er trossalt kvinner" ? Det er MANGE gutter som sliter med det og, bare sånn for og få sakt det.

Men værtfall, kjempe bra at du ble bra igjen. Er så mange som har det sånn, og det er fælt!!

Anonym sa...

veldig bra skrevet

Wilde sa...

Kjempefint innlegg.

Anonym sa...

Du er en beundringsverdig jente, utrolig pen og sterk. Bein i nesa.

Marlene Sofie sa...

Utrolig flott av deg å skrive åpent om et sånt tema. Det kan være en inspirasjon for mange at du er så åpen opp dette. Du er tøff, og bør være stolt av deg selv for dette!

iszting sa...

mange takk for innlegget! fikk meg til aa se meg selv utenfra. jeg er 12 aar eldre enn deg, men ennaa ikke helt ut av det. jeg mener jeg er blitt flinkere til aa leve mitt liv, men sykdommen sniker seg igjen og igjen tilbake og tar meg saann periodvis bakfra (hm, en ganske pervers assosiasjon) naar jeg minst forventer det.
vet hva det betyr aa leve paa restene og stadig paa grensen av aa vaere friskt og sykt.
normalt har jeg ikke behov for aa kommunisere det med folk i min omgivelse, men deilig i den her form naa.
liker bloggen din, fortsett!
hilsen fra en gamling i
sentral-europa

Angelin sa...

Det at du skrev om dette får deg til å virke mennesklig, ellers så virker du jævla negativ og selvopptatt..

Elise sa...

Tøft å skrive om et så sårt og personlig tema. :] Bra du fikk hjelp og kom deg ut av det. :)

Anonym sa...

Fint å se et seriøst innlegg fra deg også

Anonym sa...

takk!

Victoria sa...

Angelin: har aldri fått inntrykk av at hun er negativ, hun bruker mye sarkasme, det er sant! Men der er humor.. Selvopptatt vet jeg ikke.. men det er tross alt en blogg om henne!

Jeanette sa...

Det er over 40 andre som har sagt det før meg; men sinnsykt sterkt gjort. Beundringsverdig på det sterkeste.. Tøft gjort Linnéa. Kjempebra blogg!

Sararara sa...

Utrolig bra!:) Du fikk meg til å bli ganske så glad, mens jeg leste:) Takk, virker som du er veldig begavet:)

Eline sa...

Enig med Lisa ! :)

Susanne sa...

du er modig linnéa

Ellenpellen sa...

inspirasjon linnea :)

Linnea sa...

Oi, tusen takk alle sammen!

Takk for kommentarer, det får meg til å ikke føle meg helt på villspor.

Hva jeg spiser og hva jeg veier er et uvesentlig spørsmål, jeg dyrker ikke denne skrekkelige syksommen heller.

Angelin sa...

Det at du skrev om dette får deg til å virke mennesklig, ellers så virker du jævla negativ og selvopptatt..

Korrekt :)

Anonym sa...

Godt forbilde som går fra å slanke vekk sine sorger, til å drikke dem vekk.
æsj, det hørtest slemt ut, mmen var bare en kommentar jeg tenkte over. veldig bra for deg at du føler deg bedre da =)

Og SKÅL, nå skal jeg på\ pub

maria sa...

Det der var en teit kommentar anonym. Jeg er enig med de andre, tøft av deg å fortelle om dette Linnéa.

June sa...

Jøss, utrolig tøft av deg å skrive dette. Liker bloggen din, nettopp fordi du er så ærlig. :-)

Marlene sa...

du er tøff og jeg beundrer deg for at du klarer å gi så mye av deg selv :)

marianne sa...

Jeg må føye meg i rekken.. bra innlegg!

Kristine sa...

RESPEKT sier jeg bare, jeg visste seriøst ikke at du hadde hatt den sykdommen. Og nå fikk jeg et helt annet bilde av deg, slapp av ikke sånn "stakkars linneà" men hvor utrolig sterk du er. det skinner virkelig ikke gjennom ;-*

tuusen takk!

Christine sa...

jeg vil signere det de fleste andre her har skrevet. du er utrolig tøff og virker som ei herlig jente!

Jon sa...

ilu

Nadia Tee sa...

Veldig bra gjort å skrive om dette. Veldig ofte jeg er misfornøyd med kroppen min og det er OFTE!! For meg føles det som at jeg bare spiser og spiser og aldri blir mett eller ofte blir fort sulten igjen!!!

Kristine sa...

wow. Det var utrolig tøft skrevet. Jeg beundrer deg virkelig nå. Jeg har egentlig aldri tenkt på hva det tar å bli frisk igjen.

Celinius sa...

Interessant innlegg og flott med åpne mennesker som gir av seg selv for om mulig hjelpe andre igjen. Likevel må jeg si jeg har lest veldig mange vekttråder og kostholdstråder på mote.no som kanskje gir meg et helt annet inntrykk enn at du er 100 % borte fra tankene om slanking. Ikke minst at du gir uttrykk for at du trener så mye, som du ofte tar bilde av i bloggen.
En venninne jeg hadde fra et skoleår slet med sykdommen i 10 år. Hun la den aldri fra seg, men hadde såpass innsikt i seg selv at hun klarte spise likevel, men selvsagt med måte. Og hun skydde alt som het fett på kjøtt osv.
Hun slanket seg ikke syklig lenger , men hadde fortsatt kontrollen. Jeg har inntrykk av at det er slik med deg også. Det betyr ikke at jeg har mindre respekt av deg selv om jeg uttrykker dette. Jeg tror bare alvorlige hendelser i livet setter dype og ofte uante spor.

Celinius sa...

Rettelse : "hadde sliti med sykdommen i 10 år" . Den gang var hun 25.

marius sa...

du har drit bra kropp!

Eirik Andreas sa...

fyfaen, sterkt!

Linnea sa...

Ærlig talt, Celine. Det at jeg skriver OM helse og "slanking" i mote.no-trådene kan umulig gi deg et inntrykk av noe som helst. Jeg skriver aldri noe om hva jeg selv gjør og spiser, jeg svarer kun på spørsmål fra mennesker som vet mindre om kosthold enn hva jeg gjør.
Jeg har lært utrolig mye om helse og ernæring de siste årene, og det lærer jeg gjerne videre til de som ikke har den kunnskapen.
Jeg har mottatt mange pm ang. HVA jeg spiser og hvordan jeg fikk det til - noe jeg ALDRI har svart på. Jeg råder folk til å ha et sunt kosthold - ikke sulte seg på en lavkaloridiett. Jeg vet hva sykdommen går ut på, og jeg vil aldri unne noen å få den.

Det at du karakeriserer meg som syk er så langt bak mål som overhodet mulig. Det at venninna di har vært syk og fortsatt sliter med det er trist, men det betyr ikke at alle anorektiske jenter har det for alltid. Jeg fikk hjelp tidlig.

Kropp er en stor del av en kvinnes utseende, og ja, jeg BRYR meg om hvordan jeg ser ut. Selv om jeg ikke går på Burger King hver dag - er jeg ikke anorektisk.

lissis.blogg.no sa...

Celine - Hvordan får du deg til å si noe sånt? Linnea åpner seg og forteller om hele historien fra sykdommen begynte til i dag. Hun skriver ikke om sykdommen på en positiv måte og oppfordrer ikke folk til å bli syk. Tvert imot.

Linnea har vært utrolig sterk og er en av de få som har overvunnet denne sykdommen og kommet seg videre, noe hun også skriver. Rett og slett uhørt og komme med en slik kommentar om at venninden din sliter etter 10 år, og at Linnea sikkert gjør det samme.

Du burde holde kjeften din og heller beundre denne sterke jenta.

Here comes the sun sa...

utrolig bra at du innså noe jeg gjerne skulle ønske jeg på ordentlig kan innse

HenrikkeSF sa...

wow linnéa.. dette er utolig sterk skrevet av deg. virkelig - jeg beundrer deg! :-) Stå på søtis!

rina sa...

jeg sier som hundre andre før meg - et utrolig tøft og ærlig innlegg. flott å høre at du har det bedre nå!

Anonym sa...

Jeg synes du virker utrolig sterk Linnea (med aksang vet bare ikke hvordan jeg skriver den)... Uenig med Celine ovenfor, jeg tror deg når du sier at du er ute av det.

Ser ut til at du har snudd kunnskapen du fikk under sykdommen til noe positivt, nemlig å bruke deler av det til å bygge opp en sunn livsstil. På bilder du viser av deg selv ser du veldig sunn ut, og trening har aldri vært en negativ ting. I og med at du viser at du spiser is, ser man at du ikke er fanatisk lenger. Det er bra..

Jeg er veldig imponert over hva du har fått til, selv om jeg ikke kjenner deg. Men du virker somsagt som en utrolig sterk jente, tiltross for at du er ung.

Go Linnea!

Sarah sa...

Tøft av deg å blogge om dette, det var interessant å lese. Det er nok ytterst få som er helt fornøyd med kroppen sin, for som du sa: vi er tross alt kvinner..

Linda-Mari sa...

Syns det er skikkelig fint at du deler dette med oss:)

Stine sa...

Beundrer deg for at du forteller det her :-)

Celinius sa...

Jeg tok deg på ordet da du oppfordret til synspunkter og lot meg derfor villig rive med. Mente ikke angripe eller bruke sykdommen du har hatt MOT deg!
Forsøkte, på en *konstruktiv* måte å svare på innlegget ditt og komme med mine innspill, fremfor å bruke setninger som "hold kjeften din" "klapp igjen" osv.

Jeg kjenner deg ikke personlig, og kommer aldri til å gjøre det.
Jeg leser bare hva du har skrevet om kosthold og helse på mote.no . Jeg er skeptisk for å ta imot kostråd fra en som har hatt spiseproblemer. Men det er meg, måtte andre mene noe annet, så ja, det er flott.
Kan man lære noe av sine dårlige erfaringer, vel, så er det ingenting som er bedre enn det...

Jeg sa heller aldri at du fortsatt er syk, men jeg har inntrykk av at-og det kan sjeldent benektes- at denne sykdommen holder et såpass hardt grep rundt et menneskes liv at den ofte ikke slipper helt taket. JA, jeg snakker ikke bare til deg, men drar med mine erfaringer i møte med andre med samme sykdom som du hadde.
Jeg snakker generelt fordi temaet engasjerer! Trodde du oppfordret til debatt også for lesere med andre synspunkt ?

Slanking trenger ikke å innebære at man er inne på anorektisk tankegang ??? Da snudde plutselig mine tanker om hva sykdommen egentlig er...

Lissis, for å svare deg så ja, jeg synes det er mer enn fint med folk som forteller åpent om livet sitt på denne måten, men det skrev jeg jo lenger oppe (:

Næd sa...

Du er fin..og du skriver bra om et veldig dagsaktuelt tema. Jeg tror det er få jenter som faktisk skjønner at man blir 'gal' i hodet av sykdommen.

Anonym sa...

Celinius: Jeg synes det rett og slett er respektløst av det å komme med slike påstander! Det er mange som blir friske igjen etter å ha sletet med spiseproblematikk med riktig hjelp. Det er veldig rart av deg å ha en så negativ innstilling at du tror at har man først fått anoreksi kan man aldri bli helt frisk. Og at du ikke vil høre på råd av personer som har hatt sykdommen? Det er da vanlig mennesker som av ulike grunner har blitt syke. Det betyr ikke at de er ressurssvake personer. Det kan skje hvem som helst!
Selv trener jeg et par ganger i uka fordi jeg vil holde meg i form, det er gøy, og jeg vet at det er bra både for den fysiske og mentale helsen. I tillegg prøver jeg å ha en sunt kosthold, men jeg har aldri hatt spiseproblemer. Som mange andre jenter vil jeg også ha en veltrent kropp, men jeg har et sunt forhold til både trening og kosthold - og det tror jeg Linnèa også har nå. Man trenger ikke å være syk, selv om man er opptatt av å leve et sunt og fysisk aktivt liv.
En annen ting jeg ble litt provosert over av innlegget ditt, er måten du "angriper" en person (linnèa) som har stått fram og åpnet seg noe de alleraller fleste satt stor pris på. Det er så tåpelig og unødvendig. Regner egentlig med at linnèa ikke tok det så alvolig, siden hun selv vet at hun er frisk, men det kan faktisk være ganske vondt å bli "beskyldt" for noe sånt. Jeg har hatt noen problemer som har gjort at jeg måtte begynne til psykolog, og han jeg gikk til lyttet ikke til det jeg sa, men lagde sine egne historier og fikk det til å virke som jeg var innlagt på psykiatrisk når jeg bare hadde noen ungdomsproblemer jeg ville snakke om (ja, HAN var syk :p). Hadde jeg ikke visst så mye om meg selv og problemene jeg slet med kunne han sikkert fått jeg til å tro at det var så ille som han skulle ha det til. Å si til en person at du er syk uten egentlig å ha noe grunnlag, og når personen selv sier at den er frisk, er utrolig respektløst!

Celinius sa...

For å rette meg selv "slanking innebærer at man er inne på anorektisk tankegang?"

Anonym, du leser jo ikke det jeg skriver!?
Jeg beskylder ingen for å være syke, men at sykdommen setter sine spor og at fleste parten må jobbe beinhardt sammen med fagfolk for å komme seg igjen og det ofte fortsatt sitter igjen selv da.

Celinius sa...

..og at jeg faktisk roser folk som deler av livet sitt på denne måten. Jeg skjønner ikke hva som var så utrolig respektløst med det?

Dette er en skjerm, og mistolkinger skjer stadig vekk. Jeg forsøker hverken ro eller bruke innleggene mine MOT Bloggeier, det sa jeg da tydelig ifra lenger oppe.

Linnea sa...

Takk for synspunkter Celine. Jeg fikk bare et inntrykk av at du prøvde å gjøre meg klar over at jeg fortsatt var syk - som om du var bedrevitende.

Jeg skjønner hva du mener, så takk for det du sa som var positivt. Det at du kanskje ikke vil ta imot kostholdstips fra en tidligere anorektiker kan jeg forstå. Jeg vil bare legge til at jeg gir faktisk faktisk råd som fungerer i det daglige, jeg oppfordrer ingen til å gå på en ekstremdiett eller kutte ut alt som inneholder fett.
Heller tvert i mot.

Celinius sa...

Jeg kjenner deg ikke mer enn utfra mote eller bloggen (:
Det er i virkeligheten sikkert SVÆRT lite. Like lite som jeg kjenner andre via nettet. Kanskje ikke alltid en god måte å bli kjent med folk på for det oppstår så sykt mange misforståelser, men det er en annen sak :P

Derfor bør jeg kanskje høre mer på Lissis som forsvarer deg og som du henger med til daglig ;-) ?

For å avslutte med noe positivt, men som jeg trodde jeg hadde sagt veldig tydelig :P :
jeg satte faktisk pris på å lese det du skrev, det var derfor jeg også ble så engasjert (;
Om du er syk eller ikke vet du best selv (;

Skal ikke se bort fra at jeg stikker innom igjen om det er noe som engasjerer;)

Nyt dagen!

Lisa sa...

Utrolig sterkt og bra av deg å skrive om dette! Jeg er delvis enig i det Celinius skriver. Av egen erfaring, det kan være vanskelig å gå fra å være så opptatt av det man spiser og bruke så mye tid/krefter på dette (i tillegg til all kunnskapen man gjerne har tilegnet seg..) til å få et fullstendig avslappet forhold til mat. MEN det betyr absolutt ikke at man er syk! I dagens samfunn er det normalt å tenke på det man spiser. Det virker på det du skriver som om du bruker erfaringen din til noe positivt, at du er i "balanse" i med kostholdet. Etter min mening er man ikke syk når det ikke lenger går utover liv og livskvalitet, og det er det bare den det gjelder som vet om det gjør!

Kristin Vicious sa...

Din lille tøffing :). Inspirerende!

Helene sa...

Du er så utrolig tøff Linnéa! Og det at du skriver helt åpent om dette, er så utrolig bra! Du er sterk!

gemma sa...

En fin måte å overbevise verden om at du ikke har anorexia lenger er å svare ærlig på spørsmålet om du har regelmessig pms eller ikke. Har du det er kroppen din frisk, men en kan selvsagt ha skummle tanker i hode.

Kowie sa...

Jeg kjenner deg ikke, men det intrykket jeg hadde fra deg er helt forandret.

Tusen takk for et ærlig og ikke minst fint innlegg, du virker tvers igjennom herlig.

:)

Anonym sa...

Elsker dette innleget! Syns du er kjempe pen rett og slett, og elsker humoren din. GO LINNEA! :D

annafroyen sa...

jeg likte virkelig at du delte dette med oss :) jeg følte virkelig du mente alt det du skrev :)

Karin sa...

Så utrolig bra at du skriver dette, Linnéa. Det er godt å høre at du er frisk, for det har jeg virkelig troen på at du er.

Angående det Celinus skrev: At en tidligere anorektiker er opptatt av kosthold er ikke ensbetydende med at sykdommen fortsatt er der. Ok, det er mange som aldri klarer å komme seg ut av problemene, men jeg har helt klart troen på at det er mulig, og at noen klarer det. Jeg har selv en venninne som er frisk fra sykdommen, og hun er jo, som de fleste, også opptatt av å spise sunt og trene. Det ville da vært helt unaturlig at man skal gå over til et usunt kosthold etter å ha blitt frisk, da det er nettopp det man prøver å forhindre, et usunt forhold til mat. Jeg regner med at du også har fått hjelp av ernæringsfysiologer? Jeg regner også med at de ikke oppfordret deg til å spise junkfood? Jeg synes ikke det er det minste rart at du derfor er opptatt av kosthold, og at du gir råd til andre. Etter min mening er det bare bra at du vet hva som er bra og ikke.

Det ble kanskje rotete og meningsløst, men det får så være. Igjen, UTROLIG bra at du har kommet deg ut av det.

Caroline sa...

Dette var et veldig bra skrevet innlegg, og jeg syns det er veldig tøft av deg å dele det med alle andre som leser bloggen din :-) Jeg er glad på dine vegne at du har det bedre nå!

alvab sa...

jeg beundrer deg Linnèa! Du virker så utrolig selvsikker og sterk. Bra du kom deg ut av det:)

Veldig bra innlegg

Camilla. sa...

synes det er flott at du legger ut slik informasjon om deg selv. Du er tøff :)Når kommer svarene på resten av spørsmålene?

Anonym sa...

Til det celinius skrev. Det virker som du sier at ingen kan bli helt friske av sykdommen, men det at man er opptatt av kosthold og trening betyr jo på ingen måte at man er syk! Jeg er igrunn enig med Karin som skrev over her. Linnea er både sunn og oppegående som spiser sunt, så lenge det ikke blir noe man går rundt å tenker på 24/7. Det er jo heller ikke bra å spise masse usunt. Dette blir kanskje litt uforståelig skrevet, men det virker som du mener at hun er syk fordi hun spiser sunt? Men hun har jo kontroll, og hvem har sagt at det å spise sunt er farlig?! Det er jo helt omvendt! Det er bra for helsa! Det som ikke er bra er å spise usunt, NOE SOM DET VIRKER SOM DU MENER LINNÈA MÅ GJØRE FOR Å BEVISE AT HUN ER HELT FRISK!

Celinius sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Linnea sa...

Takk igjen!

Camilla: Hehe, var det så mange fler da? jeg kan godt ta det i kommentarfeltet om det er ønskelig.

Celinius sa...

Anonym : Ja, jeg mener selvsagt at folk som spiser sunt er syke??
Gosh , jeg er ikke født i går!
Og ja, folk kan bli friske av sykdommen også. Såpass oppegående tror jeg de fleste er til å forstå akkurat det! Prinsesse Viktoria av Sverige er et levende (merk: LEVENDE) eksempel på det!

Klapp-klapp, jeg tror ikke jeg har vært så engasjert på lenge! Kreditt til blogger (;

Anonym sa...

^ Jeg skrev bare mitt inntrykk av meldingene (spesielt den første) du har skrevet her.

Jannekake sa...

Wow

Anonym sa...

i syns du e søt i

Anonym sa...

Linnea skriver om dager hun trener osv, og det er jo ikke sånn at hun skriver om det HVER dag.. anbefalt er jo å trene 3-4 ganger i uka, og om man gjør det er man vel ikke syk akkurat.. det at hun trener reglemessig og er opptatt av en smule sunnhet nå er bare forebyggende og bra for å unngå og komme inn i ond sirkel igjen, hvor man kun tenker på hva man kan forbedre, og ikke vedlikeholde. om dette ga mening:p

Julie sa...

Jeg er utrolig imponert over hvor sterk du har vært. Jeg slet litt med anoreksi i 14-årsalderen, men det var på langt nær så ille som det du beskriver her. Men det var likevel vanskelig å bli kvitt det, da kan jeg tenke meg hvor vanskelig du har hatt det.

Fint å se litt seriøse sider av deg i blant=)

linnj.blogg.no sa...

dette var tøft gjort, linnea. hurra for deg, herligheten :)

Marie sa...

Utrolig sterkt skrevet, du er en sterk person! Vær stolt av deg selv :)

Anonym sa...

Hva var det som gjorde at du fant ut at du måtte slanke deg? Var du overvektig da du var yngre?

Mona sa...

Så liten og så utrolig tøff!! Stå på! :)

R a g n h i l d sa...

Utrolig bra. Tøffing!

Anonym sa...

Jeg vil bare si at jeg synes beundrer deg som tør å stå fram med dette, og at det virker som at du har fått det hele på avstand og et nytt syn på ting man virkelig ikke burde få feil syn på!

Det er så utrolig fint å se at jenter som deg, som nok er forbilder for en hel del småjenter som vil bli som deg, tar tak i ting de jentene faktisk kan begi seg utpå.

Det er fint å høre at alt er bra med deg, om du er frisk eller ikke driter for så vidt jeg i. Det virker uansett som om du i det store og det hele (bortsett fra de dagene der alt er galt, men sånn er det jo av og til) er fornøyd med deg selv. Og det er jo målet! Det sender ut så mange bra signaler.

Fortsett som du gjør, lag en blogg som du vil og ha det gøy. Det er det folk ønsker, men samtidig utrolig flott at du sier at spiseforstyreleser virkelig ikke er å anbefale. Kanskje det får noen til å tenkte på hva de egentlig driver med? Det ville jo vært strålende.

Ha det gøy, og igjen, takk for et veldig fint innlegg.

Og nei, man trenger ikke være syk for å ha en interesse av å ta vare på kroppen sin i form av trening og et sunt, variert kostholdt. Det er sunn fornuft.

Anonym sa...

Favorittbloggen min uten tvil! Jeg følger med daglig på bloggen din, og nå har jeg akkurat lest over alle kommentarene før meg. Du skriver så bra, og dette innlegget fikk med til å like bloggen din enda bedre. Variert blogg, men kanskje lignende innlegg som dette kan komme oftere? For jeg liker veldig godt din seriøse side :)

I dette innlegge føler jeg for å skrive litt om meg selv, for det er så masse jeg lurer på. Jeg kan kjenne meg igjen i masse av det du skriver. Jeg har overhode ikke hatt det så ille som deg, tror jeg, mest fordi jeg fikk hjelp så tidlig. Jeg gikk ned over 20 kilo, ble masse tynnere. Jeg hadde aldri vert overvektig, helt normal, men med meg skjedde det en stor forandring i livet som gjorde att selvbildet mitt ble snudd på hodet. Fra å komme med unnskyldninger til vert måltid, ble jeg tvinget i mat. Noe som førte til at jeg begynte å kaste opp etter måltidene. Foreldrene mine sendte meg til psykolog, og han sendte meg videre til noen akutt-psykologer som tok seg av meg i tre måneder før jeg ble innlagt. Men det jeg lurer på; jeg har lenge slitt med depresjoner etter att jeg gikk opp igjen i vekt, noen ganger får jeg også tilbakefall, slik at jeg kan gå opp til tre døgn uten noen mat. Men det er heldigvis ikke så ofte, bare om det er noe spesielt som skjer. Jeg vet ikke om det er normalt, og om jeg bør kontakte psykologen igjen. Jeg var gjennom fem psykologer i løpet av ett år, og det gjorde meg sliten, måtte fortelle historien opp og opp igjen. Jeg er faktisk skuffet over psykolog-tilbudet jeg fikk (bortsett fra de tre månedene jeg var hos akkutt-psykologene, for de var veldig flinke) Har du alltid hatt fast psykolog? og er det noen som vet om det er normalt å være deprimert fortsatt (nå er det ett år siden jeg var innlagt). Jeg vil ikke ta opp noe med foreldre og venner på grunn av att de blir så bekymret, så tenkte det passet bra å sende en kommentar her. Jeg liker å late som att alt er bra.

Linnea sa...

Takk for at du deler tanker:) Vondt å høre at flere har det slik.

Siste anonym: Jeg har også perioder hvor jeg er bare sur og lei meg - men det er aldri så ille som da jeg var deprimert. Det er bare mennesklig å være nedfor i blant - men selvfølgelig ikke sulte seg fordi.

Helsetilbudet i Norge er veldig dårlig, mange tar ikke inn folk en gang selv om de er kjempesyke.
Dersom det går utover livskvaliteten din vil jeg selvfølgelig anbefale deg å oppsøke en spykolog. Og be om å få ha den samme hele tiden - si at det er vanskelig å bytte annenhver uke. Det må de vel forstå. Lykke til, husk at du lever bare en gang. Ikke noe vits å kaste bort mye tid på noe som kunne ha vært over for lenge siden.

Anonym sa...

Tusen takk for att du svarte, ble lettet i meg. Jeg har gått ett halvt år uten psykolog nå, for den siste jeg var med ble jeg bare oppgitt av. Om jeg snakket om noe viktig kunne psykologen begynne å snakke og forklare litt om det, så stoppet han opp en stund med en liten pause, så begynner han på igjen "hva var det vi snakket om igjen?". Da føler jeg virkelig att han er ute etter å hjelpe meg, så jeg ringte etter en liten stund og forklarte att dette kunne jeg klare bedre selv, så da startet jeg livet på egenhånd. Psykologer burde virkelig tatt en årlig test om de er i stand til å ha det yrke, for det er ikke hvem som helst som passer til noe slik.

Jeg har jo det masse bedre nå enn før, for jeg klarer å leve ett så og si normalt liv og spise normalt (som oftes), men det er bare så nedbrytende når depresjonen er der. Det går ikke en dag uten å tenke på hva man spiser og den dårlige samvittigheten etter å ha spist noe godt, legene sa jo att jeg hadde anoretiske-tanker. Er det noen som vet om de kan forsvinne? Jeg håper jeg plutselig bare vakner en dag, og glemmer alle dårlige tanker om mat og meg selv. Jeg tror kanskje du er ett godt eksempel på dette, selv om du helt sikker har brukt lang tid på det. :)

Anonym sa...

Anonym: Jeg slet også med spiseforstyrrelser i mange år, og var innlagt flere ganger både på medisinsk og psykiatrisk. Jeg synes egentlig du burde oppsøke psykolog, for det er nok lettest å bli helt frisk da, men jeg klarte det på egen hånd. Jeg skrev med ut fra sykehuset med en gang jeg veide nok, og nektet å gå til psykolog eller noen annen slags oppfølging. Det er først nå, to år etter, at jeg kan si at jeg er helt frisk, men siden den siste runden med innleggelser fikk jeg så nok at jeg har holdt vekten bare for å slippe sykehus, og så har tankene gradvis blitt borte. Det er altså mulig, men det tar lang tid. Og jeg vil absolutt oppfordre deg til å gå til psykolog. Tror ikke "min" måte å gjøre det på var særlig lur, egentlig.

Linnéa, jeg syntes det var veldig fint å lese dette innlegget. Folk har vel sagt det meste allerede, men det var fint å se en annen side av deg enn den sarkastiske og useriøse man ser mest av i bloggen din.

Bjørg sa...

Jeg digger deg useriøs, Linnea. (eh, jeg digger den useriøse bloggingen din, jaa) Også virker du ikke så verst seriøs heller.
Og det er ganske modig å skrive om det der.

Anonym sa...

Creds til deg! Jævla modig gjort, stå på du geniale kvinne.

Sunniva Slettvåg sa...

Rå bra skrevet. Flink som hjalp deg selv ut av det også!

Jussjente sa...

Utrolig, fantastisk, hjerteskjærende bra innlegg.

Anonym sa...

Så bra at du har det fint nå:)

Anonym sa...

Du snubler litt når du sier at du lever sunt samtidig som du drikker light brus.
Aspartam (som finnes i light brus) kan sammenlignes med stoffer som cyanid(salt av blåsyre) og arsenikk(svært giftig arsenforbindelse)

Sunniva sa...

Tøffeste jenta jeg vet om!

Anonym sa...

Fint innlegg. Du har nesten overbevist meg om at jeg burde dra til psykolog. Har forsåvidt stått på venteliste i bortimot et halvt år da, men vi får se hva som skjer OM jeg blir innkalt. Synes for øvrig at jeg er for tjukk til å kunne kalle meg anorektisk. Og det kan kanksje bli et problem å fortelle om hele opplegget ettersom jeg ser for meg at ingen kommer til å tro på meg engang.

Synes det er tøft av deg å skrive så åpent om dette, og er glad i å lese bloggen din hver dag ;)

Anonym sa...

Veldig imponerende og tøft av deg å skrive om dette vanskelige temaet. Jeg har lenge slitt med dårlig selvtillitt pga ulike ting, selv om jeg for andre ser selvsikker og vakker ut. Det handler om hvordan en føler seg innvendig og hva en ser i speilet. Selv om jeg veier 50 kg, så jeg bare feil ved meg selv, fett her og der. Jeg har blitt delvis kurert, ved hjelp av familie og kjæreste, men har dårlige dager nå og da. En lever bare én gang og må gjøre det beste ut av det og være fornøyd med det en har. Være glad i seg selv.

Jeg kjenner deg ikke, ikke i det hele tatt, men du virker som en kul og laid back jente og er helt nydelig. Keep up the good work :)

Anonym sa...

leser 2 år gammel blogginlegg;) du er bare helt fenomenal! dette her er veldig bra skrevet og synes du er utrolig flink!! stå på linnea <3

Anonym sa...

Uten å være noen ekspert på deg, så tror jeg problemene dine mye bunner ut i redsel for avvisning. Kanskje også derfor du er så usedvanlig hissig.

Mange som er slik, får det faktisk mye, mye bedre med seg selv etter å ha prøvd MDMA en gang (men slikt er det jo ikke lov å si :O)