25. mai 2009

For de spesielt interesserte: spiseforstyrrelser

Alt tatt i betraktning, føler jeg meg frisk i dag. Dette er bare for å gi et innblikk i hva det faktisk ér, og noen råd om hvordan dere kan hjelpe. Har noen av dere tenkt til å bli syke, må dere spørre meg først. (Slik at jeg kan komme med hagla nå først som sist mener jeg, heller det enn en lang smertefull død via anoreksi.)

1. Jeg kommer ikke til å svare på hva jeg spiste. For det første husker jeg det ikke, for det andre dyrker jeg ikke anoreksi. Husk at dere kan dø av det.
2. Jeg går ikke ut med vekt, jeg vil ikke støte noen verken den ene eller den andre veien.

Syntes du virkelig selv at du var tjukk da du var tynn? Med det kroppsbildet jeg hadde da, var jeg ikke engang i nærheten av tynn. Nå synes jeg at jeg så grusom ut.

Hvor lang tid brukte du på å komme deg ut av det? Fra jeg ble skrevet ut av sykehuset gikk jeg til psykolog i ett år, og brukte kanskje ett år før jeg så på meg selv om relativt normalvektig. Det er ett år siden nå.

Hvordan føler du deg i dag? Jeg må bare innse at jeg aldri kommer til å bli fornøyd med kroppen min. Psykisk har jeg det helt fantastisk, egentlig.

Hadde du ren anoreksi, uten noen som helst innslag av bulimi? Kun anoreksi. Jeg har aldri stukket så mye som en finger ned i halsen, likevel fikk jeg ikke gå alene på do før 2 timer etter hvert måltid. Så jeg tisset av og til i vasken. :)

Trente du da du hadde anoreksia? I startfasen - ja. Etterhvert som jeg sluttet å spise hadde jeg ikke energi til hard trening, så jeg fokuserte på å gå mye rundt i huset for å brenne kalorier.

Hva var idealvekten din før? Altså, da du faktisk var så syk at du ble innlagt, og levde på 500 kcal om dagen, hvor mye skulle du ønske at du veide da? Og straffet du deg på noen måte hvis du spiste for mye en dag, eller hvis du gikk opp i vekt? Idealvekten min var å se perfekt ut, men det ble jeg tilsynelatende aldri. Jeg trodde at jo mindre jeg veide jo penere, sånn er det ikke. Jeg spiste aldri for mye, viljestyrken var skremmende sterk.


hvor mange mnd tok det deg å bli "frisk", hvordan klarte du det, og hva var (annet enn menn) motivasjonsfaktoren din? Godt at du husker at jeg har sagt det! For det stemmer, menn var hovedmotivasjonen min. Mer enn det var vel at jo fortere jeg prøvde å komme meg ut av det, jo fortere ville jeg bli frisk. Det hjelper ikke å tenke at man sikkert blir frisk automatisk en dag.

Hvordan reagerte vennene dine da du ble syk? Gikk det mange rykter om at du hadde anoreksi? Isåfall; hvordan forholdte du deg til disse ryktene? De fleste vennene mine reagerte med å fortelle meg at jeg skulle spise og at de var bekymret for meg. Førstnevnte var feil, det fikk meg bare til å hate dem. Ettersom jeg bodde i verdens minste bygd gikk naturligvis ryktene, men rykter skal man generelt kaste i søpla.

Hvilken behandling fikk du før du ble lagt inn? Jeg gikk til psykolog i et halvt år, hvor jeg tror psykologen hadde en form for enveiskommunikasjon. Jeg satt bare der med teppe og så stygt på ham. Først i ettertid ser jeg hvor mye hjelp det var i det.

Kom depresjonen din først, eller var den en følge av spiseforstyrrelsen? Spiser man for lite, skjer det kjemiske prosesser i hjernen som gjør at du misoppfatter ting - derav depresjon. Fortsetter man å spise lite, er det egentlig ikke noe håp om å komme ut av verken depresjonen og sykdommen.

Er det noe folk rundt deg kunne gjøre for at det gikk bedre for deg? Noe som var hjelpsomt? Var det noe som gjorde det verre? Da jeg ble syk trakk jeg meg unna all sosial kontakt, og rett og slett buret meg inne hjemme. Vennene mine prøvde å få tak i meg, men jeg avslo gang på gang. Så de ga opp, og borte var de. Den eneste vennen jeg har igjen fra den tiden er Mia, som dukket opp uten forvarsel på døra mi og spurte om vi skulle gå tur. I stedet for å komme på besøk med kaker og brus, tok hun meg med på noe jeg likte - selv om jeg ville ha sagt nei hvis hun hadde spurt på forhånd. Dette er vel kanskje mitt aller beste tips.

Det som gjør det verre er at vennene dine setter seg ned og forteller deg at du må spise. Jeg hadde ingen planer om å utvikle anoreksi, men der og da fristet det da de hadde dukket opp hjemme hos meg med fullt av mat slik av vi kunne "kose oss."

hvordan er din psykiske helse nå, sånn helt egentlig?har du faktisk hatt en depresjon i vinter, eller er du bare "litt nedfor"? Akkurat nå har jeg det supert, men det går jo som med alle andre litt opp og ned. Vinteren har aldri vært min årstid, og det er vel ikke noen tvil om at jeg har vært like deprimert som tidligere år denne vinteren. Husk at det kan også skyldes personlige ting jeg ikke forteller dere om som påvirker meg!

Jeg reagerte derfor litt på den Anonyme på 17 år som har anoreksi og skriver at etter å ha lest innlegget ditt nå har bestemt seg til å begynne å spise igjen, at nå VIL hun ut av spiseforstyrrelsen.
Fullt SÅ enkelt er det vel ikke å komme seg ut av dette som vel bare kan betegnes som et sant helvete på jord? Motivasjonsfaktorer er ikke feil, jeg har flere ganger tenkt at "nei, nå skal jeg begynne å spise mer og bli frisk." Neste dag var tanken den motsatte. Motivasjon fra flere hold KAN likevel få ballen til å rulle dersom man vil det nok.

Hvor lang tid gikk det fra du begynte til du ble innlagt? Jeg begynte å trene i januar, kutte ut maten i juli og ble innlagt i november. Det går fort når man først er klar over hva man holder på med.

Lurer på hvordan du følte det i den tiden akkurat du ble "frisk". Jeg og Mia gikk på bakeriet og spiste romkake den dagen jeg sluttet hos psykolog. Kanskje litt feil form for feiring, men jeg var utrolig stolt over at jeg klarte det på en hverdag.

hvordan preger din tidligere anoreksi hverdagen din i dag? Jeg er avhengig av å spise sunt, og har dessverre pådratt meg en avhengighet av diverse matvarer. Jeg er rett og slett kresen.
Er du fortsatt i en fase hvor du prøver å bli bedre og bedre for hver dag? Jeg er fornøyd med slik jeg har det nå, men er åpen for endringer når jeg flytter.
Hvordan fikk du anoreksi, hva var det som fikk deg til å slutte å spise? Jeg var misfornøyd med kroppen min, og misforsto litt dette med "ny livsstil"-prinsippet.
Hvor lang tid tok det før familien din merket noe? Ikke så veldig lang tid, ettersom jeg egentlig var veldig glad i mat. Når jeg plutselig laget regler og begynte å trene startet mistankene.
Hvordan var forholdet ditt med familien i denne perioden? Jeg og mamma kom enda nærmere, og det viste seg at pappa var litt glad i meg, han også.
Er det noe venner eller familie kunne gjort annerledes? På ingen måte. Familie var det viktigste jeg hadde der og da.

hadde du noen fatse rutiner/tvangstanker? Jeg var slavisk på når jeg skulle spise, helst på minuttet. Pluss at jeg måtte ta ut av både oppvask - og vaskemaskina for å brenne flest mulig kalorier. Sånn er det IKKE i dag, for å si det sånn.

Hvordan er kroppen din i dag, med tanke på fordøyelse, hårvekst, muskelbygning, utbrenthet osv? Utrolig nok er den som før! Eller, håret består av kanskje 100 hårstrå og musklene er vel ikke-eksisterende. Men det har vel kanskje noe med hvordan jeg vedlikeholder kroppen.

hvordan er psyken din - blir du fort sliten eller glemmer ting, og friker du ut hvis du ser f.eks. et berg av hamburgere? Jeg glemmer ALT jeg leser og hører, men det tror jeg at jeg alltid har gjort. Jeg er veldig flink til å huske fine ting mennesker sier til meg, dog. Hamburgere spiser jeg ikke, jeg spiser ikke ting som minner meg for mye om fortiden.


hvordan påvirket dette vennskapet mellom deg og lise? Vennskapet vårt var heldigvis utstyrt med en pauseknapp.

kan du fortelle litt om hvilken behandling du fikk, evt før og etter innleggelse? Jeg var under 18, og derfor dekket staten psykologtimene mine. Jeg ble veid og målt blodtrykk på en gang i uken, og plutselig ble jeg tvangsinnlagt. Etter innleggelse fortsatte det som før, bare med en litt annen innstilling. Jeg tror jeg skjønte alvoret.

maria mena gikk ut i avisen og sa at man aldri blir helt frisk fra en spisefortsyrrelse, idiotisk sagt etter min mening. Hva syns du? Individuelt. Er man kvinnelig, vil man som regel alltid tenke på hvordan man ser ut og passe seg - det er viktig å ikke blande dette med spiseforstyrrelser.

- Hva var det som gjorde at du klarte å gi slipp på frykten for kalorier? Man må komme seg opp i vekt for å forstå at du faktisk ikke kan holde på sånn. Jeg spiste kornmo med brunost (yes) for å legge på meg de kiloene jeg trengte for å kunne tenke selv. Uansett hvor hardt det var å trykke i seg de kjeksene, så var det verdt det.


- Hvordan klarte du å gradvis finne tilbake til et normalt kosthold? Jeg begynte å spise ting som folk flest ville ha spist, i stedet for utrolig lite mat hver 4. time.


- Hvordan klarte du å finne igjen den "normale" grensen for hva som er sunt og usunt kosthold, og hvordan klarte du å få igjen bedømmelsesevnen på hva som er nok mat og hva som er for mye? Jeg vet jo automatisk hvor mange kalorier det er i ting, så jeg fordelte det utover dagen.

Sluttet du også å trene en periode for å gå tilbake til en "sunnere" vekt? Hehe, jeg har da egentlig aldri trent. Jeg trenger forresten en personlig trener! Anyone?

Jeg har forstått det sånn at du hadde kjæreste da du var syk, var han veldig støttende? Og var "sykdommen" din grunnen til at det ble slutt? Han ante jo ikke hva han skulle gjøre stakkar, men det var i alle fall ikke hans feil. Her har jeg og sykdommen min all skyld.

Jøss, Linnéa. Er ikke du midt inne i et par eksamener akkurat nå....'lizzom'? Jodajoda, kom nettopp hjem fra tidenes norskeksamen! Har økonomi på fredag. Nå venter jeg på at jeg skal på jobb, så da var det enten å svare på dette eller å sove. Økonomilesing var ikke et alternativ engang, faktisk.

161 kommentarer:

Åse Marie sa...

Trass i lite muskler, vil jeg si at du er beundringsverdig sterk! :)

Anonym sa...

Du er super! TUSEN TAKK ;D

Trine sa...

Har vært i den sirkelen selv. Utrolig hvor mye minner dette innlegget vekker.

Ane sa...

Du er sterk, Linnéa!

Anonym sa...

du er fantastisk. og en inspirasjon for alle jenter, med eller uten spiseforstyrrelser. når man kan komme seg gjennom det du har gjort og komme så bra ut på andre siden, som det høres ut som du har, så kan man klare seg gjennom alt. stå på =)

Tina sa...

Kjempe bra skrevet! Du er sterk!:)

Anonym sa...

Flott du, men du svarte aldri på hvor høy du er

Linnéa sa...

takk!

jeg er 166

Ida sa...

å gud som jeg digger deg, Linnea! Jeg blir så glad av og lese bloggen din, og jeg får motivasjon til og klare meg gjennom det som er tungt for meg. Du er ei sterk jente, og jeg beundrer deg virkelig. Elsker det du skriver!

Anonym sa...

Jeg har alltid digget bloggen din fordi du er så sarkastisk og slem hele tiden. Akkurat som min beste venninne.

Men det er utrolig fantastisk å se at du kan være menneskelig en gang i blant, og ta opp et alvorlig tema på en ordentlig måte.

Du har vært kjempesterk både ved å komme deg ut av dette, og å klare å skrive om det etterpå.

Jeg digger deg bare enda mer nå! Way to go!

(Håper du ikke slutter med sarkasmen helt da..)

Tina Strømsvik sa...

Sterkt å lese litt annen lesing fra din side... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men du er sterk, og jeg har virkelig sansen for deg ;)

Caroline sa...

Rart å se deg skrive noe som dette, med tanke på at fra deg er alt man pleier å få lese sarkastiske, ironiske innlegg om hverdagen din. Men det var fint å lese, nå har jeg lært noe, ikke bare om deg, men også om sykdommen du hadde. :)

ceciliek. sa...

wow, Linnea. Ble nesten litt sjokkert over hvor åpen du er her, og må bare si at det er utrolig bra. Men så mange lesere har du en mulighet til å hjelpe - enten om det er å hjelpe venner av anorektikere eller å la anorektikere få vite at det er håp :) Kjempeflott Linnea!

Ingrid sa...

Jeg må bare først og fremst takk. Takk for at du sprer budskapet og "awareness" om spiseforstyrrelser.

Du er en stor motivasjon til å bli frisk igjen:D

Hanne sa...

Utrolig flott skrevet, Linnea. Tror du hjelper mange jenter og gutter ved å være så åpen om dette vanskelige temaet.

tinemarie sa...

Det må jeg si, dette var ufattelig modig gjort av deg:)

Tonje J sa...

Der fikk jeg svar på en del ting jeg har lurt på. Takk for at du eler dette meg oss!

Anonym sa...

Dette er en super blogg, og du får inn alt mellom himmel og jord. Klarer dette fint du Linnéa, fortsett slik.

Ida susanne sa...

Så sterk du er, godt å høre at du har kommet deg vellykket igjennom det hele :)

Anonym sa...

Linnéa, du er fantastisk! Fortsett å skrive! Jeg leser bloggen din hver dag, uten unntak!

Ingrid sa...

Så flott at du skriver om dette. Og fint å høre om noen som faktisk har positive tilbakemeldinger når det gjelder helsesystemet i Norge :)

Anonym sa...

Du er super Linnèa!! veldig bra innlegg!

Anonym sa...

Kjempeflott skrevet! Du har ALL grunn til å være stolt over deg selv, Linnéa! Veldig rørende å lese hvordan du har hatt det. Du skal vite at du er utrolig vakker og ser kjempebra ut. Stå på :D

Anonym sa...

Du er så utrolig søt:) Lykke til!

Heidi sa...

Jeg beundrer den enorme styrken din.

Sara sa...

Kjempe bra Linnèa:) Kjente jeg ble litt gla i Mia også:)

K sa...

Så utfyllende og gode svar!:)
Jeg tror nok du har lært masse om deg selv og de som står deg nær, som du ikke ville dersom du ikke ble syk og kom deg gjennom det.?

Akkurat det med at du tvang deg gjennom vektoppgangen, og at selv om hver kornmokjekse var vanskelig å spise så var det verdt det til slutt - ja det er virkelig motiverende å lese!
Det får meg til å tenke at selv om jeg ikke nødvendigvis liker det å spise mer nå (er selv litt i samme situasjon) så vil jeg takke meg selv for det i etterkant:)

Du har nok vært med på å hjelpe en del nå - både de som selv sliter og de som føler seg hjelpesløse ang venner og søsken. Du er et godt forbilde, Linnéa!

Sunniva sa...

Flott at du tar deg tid til å dele erfaringer og komme med tips. Mange har godt av å høre hvor ille spiseforstyrrelsen er. Tror ikke det er så mange som kan forestille seg hvordan det er engang!

Anonym sa...

Veldig flott innlegg Linnéa! Du er en inspirasjon for mange...

Kristin Vicious sa...

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: du er en tøffing, en veldig vakker og inspirerende en. Alt dette vekker mange triste minner hos meg, men det minner meg også på hvor viktig det var å komme seg ut av det. Jeg har mine svake øyeblikk.

Jeg skal forresten invadere huset deres under jazzen, woo!

annemarthee sa...

Bra at du skriver om dette. Kjenner meg igjen i en del ting, har hatt anoreksia selv :(

Anonym sa...

takk Linnéa! du er best! utrolig sterk og vakker er du

<3 <3 <3

Anonym sa...

Nå har jeg kommet til et punkt hvor er jeg nødt til å lese hvert eneste innlegg av deg. Dagens blogg gjorde det ikke bedre...

Katrine sa...

Hei :) Først og fremst vil jeg bare si at jeg er utrolig stolt over deg, og hva du har utrettet! Du er til stor inspirasjon for meg, som for tiden prøver å komme meg ut av spiseforstyrrelsene. For meg er det bulemi som er fakta. Jeg er en 19 år gammel jente fra Osloomerådet, som har lest bloggen din daglig i snart ett halvt år, og jeg vil bare understreke at du får meg til å le, smile, og etter de to siste innleggene; gråte av bloggen din. Jeg har nettopp flyttet hjem igjen etter ett år i Molde, og så deg titt og ofte i kassen på bunnpris :) Lever i en liten tro at jeg skremte deg med de høye hælene mine hver gang jeg trampet i vei ned til kassa med mine blonde lokker. Noe som jeg forsåvidt (vel og merke) likte, litt skadefryd har vel aldri skadet noen ;)Føler dette innlegget ble veldig meningsløst, men poenget i alt dette bablet er at jeg ser veldig opp til deg, som min inspirasjon til at man kan klare å komme seg ut av dette :) Smask fra din faste leser, Katrine<3

Anonym sa...

Du har all grunn til å være kjempestolt av deg selv! Tror jeg elsker deg! ;o ;)

Anonym sa...

Særiøst, jeg fikk gåsehud av å lese det her. utrolig bra skrevet, setter utrolig pris på at du er så åpen, ganske så sikker på at det hjelper mange som går igjennom det du gikk igjennom. digger deg !

Emma sa...

Jeg synes det er utrolig tøft av deg og bryte sånn med alt annet du pleier å skrive for å sette fokus på og fortelle om noe så alvorlig. Jeg beundrer deg for å ha klart å komme deg ut av det :)

KamillaK sa...

God, det er det du er. Kan fint stille opp som personlig trener i Oslo om det skulle være nødvendig.

Lise sa...

Stolt av deg!

Sigrid_cjc sa...

Jeg synes det er flott at du greier å være så åpen rundt dette! : ) Spiseforstyrrelser og psykiske lidelser er ting som skjer rundt oss hele tiden, men et fåtall av oss vet hva som virkelig skjer med de det rammer, og hvordan vi kan være til hjelp.

Elin Rebecca sa...

Du er et beundringsverdig menneske du, Linnèa! Utrolig bra gjort av deg, I love it

Anonym sa...

fint at du opplyser leserne dine om at de er fritt vilt for deg og hagla di hvis de vurderer å bli syke!
det er så bra at du er åpen og forteller alt du vet, istedet for å nekte å svare på spørsmål vedrørende temaet slik som mange andre gjør!

jeg måtte forresten le da jeg leste om hvordan psykologitimene var - "glodde stygt på han under et teppe"..haha!

leser bloggen din hver dag, og tar meg selv i å fnise høyt og lese innlegget flere ganger etter hverandre. her om dagen gikk jeg tilbake i arkivet ditt, og leste tidligere innlegg. jepp, hvert jævla innlegg du har skrevet. kan love at jeg ikke skal få anoreksi, men at jeg ikke skal bli stalker kan jeg ikke love deg dessverre. du får slutte å være så forbanna morsom!

LISA sa...

Utrolig tøft at du legger ut om dette. Interessant å lese!

Jannekake sa...

ILU. Håper flest mulig leser dette.

malene sa...

vil bare si at æ synes det e utrolig bra at du legg ut din historie, og dæm fleste sian ved den. æ, personlig har aldri slitt med nå sånt, men vet om mang som har det. og den her sia e til stor hjelp :-)

Anonym sa...

Takk for at du skriver om dette. Er nok til hjelp for mange :)

Anonym sa...

Må også si at det er akkurat innlegg som dette, som gjør at du er min favorittblogger.

Jeanette Larsen sa...

Så utrolig sterkt av deg å være åpen om dette. Synes det er utrolig sterkt av deg at du kom deg gjennom noe så forferdelig.
Jeg føler meg konstant tykk, men er for glad i mat til at jeg klarer å legge bort maten. Heldigvis. Min beste medisin for å holde slike tanker under sjakk er å trene regelmessig. Da føler jeg det godt med meg selv og kan til og med tenke at jeg er tynn og pen i enkelte tilfeller. Skjønner godt at du har blitt trenigsnarkoman.
Synes du er nydelig og vakker nå!
Du er definitivt et forbilde for mange unge!

e.m. sa...

Hva jeg mente (på min sedvanlig håpløse uttrykksmåte), var at det just nå måtte være ganske tøft for deg BÅde å måtte konsentrere deg om to eksamener, samtidig som du nesten var nødt til å svare på dette havet av spørsmål, svært mange fra utvilsomt ganske fortvilte jenter.

Well done, Linnéa !

Silje sa...

*taravseghatten*

Benedicte Lille sa...

Leser bloggen din hver dag, og virkelig digger deg!
Urolig hvor mye du har vært igjennom, og jeg kjenner meg igjen i noe av det! Du har gitt meg mer viljestyrke og merker at jeg selv må gjøre noe med problemet mitt, før det blir ille!
Merker at mange ikke forstår hvordan det er, og jeg blir dregd ned av kommentarer jeg får om kroppen.
Du er en utrolig person, og jeg skal starte med å kommentere oftere. For det er jeg virkelig håpløs på!! er bare fonøyd med å få lese noe nytt fra deg hver dag ;D som jeg har gjort i flere mnd

Anonym sa...

dette er flott, linnea

Malene sa...

Føler jeg ble litt glad i hun Mia. :)

Det er så godt å lese at folk lykkes etter en spiseforstyrrelse!

i sa...

Stilen din, bloggen din og personligheten - love it! Du er deg selv, og greier å være morsom og hånlig uten egentlig å fornærme noen (stort sett, hvertfall). I havet av blogger, er nok din den morsomste! Det var veldig fint å se en slik side av deg også, og å se at du også har dine ting å slite med. For det har vi jo alle. Når det er nevnt, synes jeg du ser helt fantastisk ut, og det mener jeg.

May-Linn sa...

Tøft av deg å skrive om spiseforstyrrelsene. Du er sterk!

Marte sa...

fra å være over gjennomsnittlig bitter til å skrive dette åpne og ærlige innlegget, hvor du til og med passer på at du ikke støter noen. alt det du skriver om gjør deg til en beundringsverdig person som jeg bøyer meg i støvet for. jeg fikk frysninger av dette innlegget. takk

Marte sa...

Linnéa! Veldig fint skrevet. Nå begynte jeg å like bloggen din enda bedre.

Iselin sa...

tøfft gjort av deg!=) du kan nok hjelpe mange med et slikt innlegg=)

Anonym sa...

Kjempefint skrevet, Linnea :)

vic sa...

Du er super, sterk, og jeg digger deg, Linnéa. Virkelig!

Maren sa...

Du er et inspirerende vesen Linnea. Full av viljestyrke :-)

Anonym sa...

Kjære Linnèa! Får ikke den greien over e'en til å bli riktig. Satans Dell! Hvertfall, nå som jeg hadde lest dette tenkte jeg:" For en gangs skyld skal jeg kommentere!" Så det gjør jeg nå. Jeg liker din blogg, det er vel ganske åpenbart. Men jeg vil kanskje påstå å si at din blogg er min favoritt blogg! Jeg blir faktisk, og dette skje sjeldent, glad av lese den. Har til og med et lite smil i munnviken. Men bare noen ganger! Jeg beundrer deg, og må si at det var veldig modig gjort å lage dette innlegget! Man opplever ofte harde perioder i livet, og heldigvis går det ofte bra =) Men det er jo det som gjør at man i det hele tatt merker de gode periodene! Jeg håper at du får det til på eksamen på fredag og ikke minst at du får en SUPER sommer samt en mega høst i nye omgivelser! Kommer nok sikkert ikke til kommentere noen flere ganger før den tid, så derfor sier jeg det nå. YOU GO GIRL!



Haha! =D

Ingunn sa...

Bra innlegg! og bra jobba med å komme ut fra spiseforstyrrelsen, det står det respekt av!

Silje sa...

Takk for at du deler. Sterkt av deg.

sofie sa...

du er og kommer alltid til å bli min favorittblogger så lenge du blogger. at du forteller om dette på bloggen din, noe så seriøst, gjør at jeg respekterer deg enda mer! hey, at du snakker åpent om dette gjør deg til et stort forbilde! :D

Anonym sa...

Du er helt fantastisk! Du får frem hele følelsesskalaen min, fra latter til gråt.

Anonym sa...

Utrolig bra at du skriver dette, som sagt mange ganger over her, så er du virkelig sterk sier dette og kom deg gjennom det! Du er bare super:D

eivind1984 sa...

Jeg synes du lirer av deg mye rart til vanlig (og da blir jeg idioten - jeg leser jo), men dette innlegget er virkelig bra - både viktig og riktig. Det er modig og bra at du snakker om ting som det her. Bra jobba :)

Siri sa...

GLAD I D, FINA

ingrid sa...

Jeg visste ikke at du hadde hatt anoreksi, men det er utrolig bra at du skriver dette. Bloggen din er sinnsykt kul og jeg synes det er utrolig modig av deg å skrive alt dette og du er faktisk utrolig pen så du burde være fornøyd med deg selv ;)

Pia sa...

Du bør være veldig stolt over deg selv !

Regine sa...

Som alle andre har sagt, kjempebra innlegg! Utrolig viktig tema du tar opp her. For tiden kan det virke som en "trend" å ha spiseforstyrrelser, derfor er det viktig at en person som deg(som så mange beundrer) velger å skrive åpent om dette.

Det er mange som ikke skjønner alvoret i det, men det du skriver hjelper sikkert mange til å få opp øynene.

Marianne sa...

Veldig bra og saklig innlegg Linnéa :)

Therese sa...

Etter dette digger jeg deg enda mer enn før. Du er en utrolig sterk person!

Anonym sa...

tror dette hjelper mange, takk for at du er så åpen :-)

Anonym sa...

Hm... du sier at du nå er veldig avhengig av å spise sunt, men kjære deg, kostholdet ditt nå er for all del ikke sunt!

trine g sa...

Bråkjekk du, siste anonym. Hva vet du om hva Linnea spiser?Hun spiser nok ikke bare epler og knekkebrød,men mest av det.dustefjertn.

Linda sa...

wow, du er en sterk jente!

Anonym sa...

jeg må bare få sagt hvor utrolig bra det er av deg å være så åpen om dette. du har tusenvis av lesere og jeg tror du hjelper flere enn du er klar over ved å svare på disse spørsmålene. du viser at det er en vei ut av helvete. jeg er glad for å høre at du har det bra nå.

Karina sa...

Jeg beundrer deg.

Anonym sa...

Du er virkelig fantastisk!
Kjempe bra innlegg, som alltid! diggeræ

Anonym sa...

Når du skriver at du er avhenging av å spise sunt, mener du at du syns at pepsi max, gule epler og knekkebrød hver dag er sunt?

Jeg prøver ikke å skrive dette med en frekk undertone altså, ble bare litt forskrekket.. Bra blogg:)

Lene sa...

Utrolig bra at du skriver så ærlig om dette og lar folk få stille spørsmål, forstår jo at det kan være vanskelig og skrive om til hele norge, men beundrer motet ditt. har sjøl slitt med spiseforstyrrelsa, men det var motsatt, trøstespising etter farn min døde, og slankinga derav. Så forstår noen av tankene du skriver om. Synes og du er ei fantastisk jente, og elsker bloggen din!

Anonym sa...

en skikkelig vekker på da jeg en gang i tiden holdt på og ta av med slike ting. du er så sterk, jeg minsunner deg det virkelig! keep up the good work!

Jente 25 sa...

Så kjempebra at du tar deg tid til dette! Kommer nok mange unge jenter til hjelp!

Anonym sa...

super du er, vet virkelig ikke om noen som skriver like bra og ærlig på bloggen sin som du gjør ! Stå på Linnèa !

tanorexic sa...

Hatt sf selv og kjente meg utrolig igjen i alt du skriver.
Mista 4 år av livet mitt pga det pisset:/

Julie sa...

Veldig bra og ærlig skrevet! Tipper mange ung jenter kan lære mye av dette :)

Kristine sa...

Du er kanskje noe av det tøffeste jeg vet om.

Christina sa...

Jeg syns det er utrolig modig av deg å være så ærlig på dette området. Det du beskriver som din "nedtur" minner meg desverre altfor mye om min beste venninne, men jeg håper og tror at det du har delt med alle kan være med å hjelpe meg å finne en måte å hjelpe henne på. Tusen, tusen takk for at du skriver dette. Det betyr mye, og kan redde liv.
Lykke til videre :)

Anonym sa...

Det var kjempefint å lese dette !
Du inspirerer og er et forbilde. Stå på, for du er så flink :-)
Dessuten har du råkul humor, jeg elsker deg , rett og slett ! :-D

Anonym sa...

Hei:)
Vil bare si at jeg digger bloggen din, utrolig bra skrevet. er innom flere ganger om dagen for å sjekke om du har oppdatert :) Skikkelig sterkt av deg å ta deg tid til å svare på alle disse spørsmålene, veldig bra innlegg. må si jeg er fan av deg og ditt litt sarkastiske syn på ting. pleier å ikke å kommentere på blogger jeg leser, men gjør det nå - for vil at du skal vite at du har en utrolig bra blogg! Virkelig bra :)
Du får meg til å se på livet litt annerledes, på en bedre måte! så håper du fortsetter å blogge som du gjør...
Stå på videre Linnèa :)

Kari sa...

Kjære Linnéa.

Ikke for å på noen måte fiske etter verken oppmerksomhet eller medlidenhet; dette innlegget traff meg rett i hjerterota med tanke på egne erfaringer ang temaet. Ikke for å blottlegge meg selv og min historie om hvordan jeg opplevde noe veldig, veldig lignende, men det du forteller i dette innlegget tror jeg er utrolig VIKTIG for andre jenter som evt skulle vurdere en sånn tankeretning når det kommer til kropp og helse. Du er en stor inspirasjon og styrke i hverdagen til mange, det har jeg stor tro på.


Kari

Kristine sa...

kjenner meg igjen i det aller meste her ja, fint skrevet! you're the best!

Vilde sa...

Så fint at du forteller om dette!:)

Uff, det høres helt forferdelig ut.. Du er jo ganske strek som har kommet deg gjennom alt:)

Christine sa...

jeg veit alle har skrevet det før meg, og at jeg er litt seint ute. men kjære Linnéa, du er fantastisk, du er sterk, du er herlig og utrolig vakker. Gleder meg til jazzen i sommer :)

iszting sa...

takk, linnéa!
til tross for at jeg skjoenner naa ting mye bedre, mangler jeg fremdeles noe. jeg mener: noe i aarsakene av hvorfor du begynte med det hele.
jaja, jeg skjoenner at du var misfornoeyd med kroppen din. men det er jo nesten alle, likevel ikke reagerer de saa sterk og konsekvent paa det.
var det noen som saaret deg ved aa gjoere negative bemerkninger om kroppen din, eller?
vel, dette var kanskje et litt for intimt spoersmaal.
anyway, jeg ville bare si at jeg foeler forstatt noe mangler for aa forstaa historien din fullt.

derutover synes jeg som alle andre her at du er sterk. og det er godt at du er det, og det er enda bedre at du er naa klar over at du er det. fordi det blir meget viktig i livet aa vaere sterk.
hilsen
mormor paa 30;-)

Anonym sa...

HVORDAN GIKK NORSK EKSAMEN I DAG, LINNÉA??

HÅPER DET GIKK BRA :)

Hanna sa...

Du er helt fantastisk, og jeg beundrer seg så veldig, akkurat som alle de andre leserne dine :) Skulle ønske jeg kjente deg, fordi jeg tror du ikke bare har ganske mye morsomt å komme med, men jeg tror du er ei smart jente! You go girl!

Eline sa...

Trodde aldri jeg skulle finne en som er like avhengig av Pepsi Max og epler (samtidig) som meg. Liker bloggen din! :)

Anne Marie sa...

jeg synes det er fantastisk stort av deg å fortelle andre om denne sykdommen. Beundringsverdig!

Lena sa...

Dette var modig og flott skrevet. All respekt til deg for at du skriver så åpnt og ærlig om et så viktig tema. Ble skikkelig imponert nå!

Anonym sa...

Mer eller mindre imponert (ubetydelig kommentar, mm).

sandra sa...

lover deg,det du er ikke alene om å ikke være fornøyd med kroppen din:P men sånn er det!:) synes det er kjempeflott at du har detbra!!!!! virkelig:)

Hanne Katrine sa...

All kred til deg for å være sterk nok til å komme gjennom noe slikt. Håper ærligheten din hjelper andre til å bli like sterke :)

Ida Bianca sa...

Beundrer deg, Linnéa!

Siv Hege sa...

Dette innlegget tror jeg kan hjelpe mange, flott at du velger å svare på så personlige spørsmål :)

Anonym sa...

du er modig som skriver om det, linnéa. :)

Umulie sa...

Det er bra du skriver slike innlegg, det åpner øynene til folk.

Ina sa...

Synes det er UTROLIG bra at du skriver om det! Du er sterk.

Linn Marjaana sa...

Tommel opp for deg :)

Du har forresten et helt utrolig fint navn :)

Prinsesse Iselin sa...

du er så fin tiny bird<3

Lennea sa...

Jeg synes det er fantastisk at du forteller din egen historie, og at du viser at det er faktisk mulig å komme seg ut av en slik vanskelig situasjon. Synes du er utrolig sterk, og fortjener all verdens creds for god viljestyrke. Hurra for Linnéa!

Trude sa...

Takk for at du endelig deler dette! (Nå fortjente du virkelig en kommentar.)

SOFSEN sa...

Herlig, Linnéa!!!

Trine Grung sa...

Så flott du forteller din historie og inspirerer andre til å tenke riktig! Stå på...du er et forbilde for mange som sliter når du forteller som dette!

Anonym sa...

Gikk du mest ned i perioden januar-juli eller juli-november?

pernille sa...

Nå må jeg bare kommentere. Alt du fortjener å høre etter dette innlegget har nok allerede blitt sagt, men det er utrolig sterkt av deg å være så åpen. Jeg mener, du er åpen uten å virke som om du bare fisker etter oppmerksomhet. Du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Carine sa...

Du er helt super! Kan virkelig ikke si hvor tøff du er. Digger deg fra topp til tå!

Ingeborg sa...

Hei Linnéa.
Jeg synes du er utrolig sterk som svarer på slike spørsmål. Det er en personlig ting og jeg beundrer deg. Jeg tror at din blogg det du skriver og måten du er kommet deg på er noe alle kan lære av. Virkelig! Utrolig bra gjort Linnéa!

Anonym sa...

Flott at du tek deg tid til å svare på spørsmål om dette! Heilt sikkert mange som set pris på det.

silje sa...

det var skikkelig flott Linneà:)

Anonym sa...

Håper du er klar over hvor nydelig du er! :)

Susanna sa...

Utroligt bra skrevet Linnea! Så flink du er!

Susanna sa...

Kom på en ting! Du kan jo tipse leserne dine om IKS, Interesseorganisasjonen for Kvinner med Spiseforstyrrelser. De har kurs og selvhjelpsgrupper for personer som faller utenfor behandlingstilbudene eller trenger støtte på veien mot et godt liv. Web adr deres er www.iks.no. de har et veldig fint medlemsbald også hvor man får informasjon om hvordan å bli frisk og får høre historier fra andre som har vært gjennom noe liknende. Jeg er støttemedlem og anbefaler andre å bli det samme! De gjør en god jobb!

Anonym sa...

Interessant lesning de to siste innleggene dine.

Anonym sa...

Hvis du lager en videoblogg (ikke om dette) så blir jeg veldig, veldig glad :)

Lise sa...

Veldig interessant innlegg. Du er tøff!

Emilie sa...

i love you

Ingvild sa...

Utrolig bra skrevet av deg, Linnéa! Du kommer langt i livet :)

Mor sa...

Fine ungen min.
<3
Stolt av både deg og broren din.

Anonym sa...

Du har vært sterk. Helt fantastisk.

Anonym sa...

Hei! Hadde du en plan for året, eller? Virker som om at du skulle trene første halvåret og fokusere på kosthold andre halvåret! Eller var det tilfeldig? Forbrenne fett, og deretter muskler tenker jeg, da. Sorry hvis du synes dette var et slemt spm på noen slags måte!

Juliana sa...

Kjempe flott at du har tatt deg tid til å svare på alle de spørsmålene , tror det er mange der ut som trenger litt ekstra veiledning.Stor respekt til deg! Super flott at du tar opp et så sterk tema!

Ann Louise sa...

For det første syns jeg det er veldig fint at du skriver så åpent og ærlig om dette temaet. Og for det andre så elsker jeg bloggen din! :)

Anonym sa...

du er kul

snilledamen sa...

Nest siste anonym over meg her:
Det lyser av spørsmålet ditt at du bare er ute etter å finne en måte å slanke deg på.
Meld deg på grete roede i steden du.

Maja sa...

Altså. bloggen din ruler jo på generell basis og du skriver jo som kjent sinnsykt bra med sarkasme og humor og alt det der. (dette var et kompliment altså, men jeg innser kanskje at det var litt gjemt)

Men det er egentlig greit å se at du kan være alvorlig også og at livet ditt er mer enn ironi. Et flott og nødvendig innlegg!

Hanne sa...

Du er kul, jeg liker deg

Bønna sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anonym sa...

Hei! Liker bloggen din, faktisk den eneste bloggen jeg leser. Reagerer på en del du skriver om spiseforstyrrelsen din, da jeg har vært preget av det samme i mange år selv.
Du skriver: hvordan preger din tidligere anoreksi hverdagen din i dag? Jeg er avhengig av å spise sunt, og har dessverre pådratt meg en avhengighet av diverse matvarer. Jeg er rett og slett kresen.

Du sier du er avhengig av å spise sunt, men 2 epler til hvert måltid er jo ikke sunt. Samt pepsi max. Greit du har pådratt deg en avhengighet av diverse matvarer, men hvis du virkelig er så frisk som du sier du har blitt hadde kostholdet ditt vært annerledes. I mine øyne. Det jeg måtte jobbe med for å bli frisk var nettopp det å ikke spise kun epler på et helt måltid.

Linnéa sa...

tusen millioner takk alle sammen for gode tilbakemeldinger, vet ikke helt hva jeg skal si!

noen sier at jeg ikke spiser sunt siden jeg KUN spiser epler og knekkebrød, men det er heller ikke tilfelle. i dag spiste jeg faktisk YOGHURT til lunsj, så jeg fikk i meg KALSIUM. Jeg spiser annen mat, og jeg vil påstå at jeg spiser sunne matvarer til tross for at det er ensidig.

Hanne <3 sa...

Dette innlegget ga virkelig mening, og jeg satt ikke igjen med et smil om munnen som jeg pleier.. Nå sitter jeg igjen tenkende og det tror jeg er et godt tegn:)

Crydla sa...

Beundringsverdig! Det er så sterkt av deg å legge ut om dette! Du er bra og jeg vet det hjelper mye for noen!!
Du er bra! Godt å høre du er frisk nå :)

Linn sa...

Kjempespennende å lese, bra svar fra en sterk jente. Du overrasket meg litt, egentlig. :)

Anonym sa...

Takk for et flott innlegg!

Anonym sa...

Flott innlegg!!
Du er tøff som tørr å stå fram slik:)

Anonym sa...

utrolig fint av deg, fikk se en helt ny side av deg jeg nå! Jeg har alltid digget deg, og jeg digger deg enda mer nå! Jeg bare lurer på en ting, kan du ikke legge ut bilde fra før du ble syk og 25 kg etterpå?

Linnéa sa...

Kan godt hende jeg gjør det en gang, men ikke med det første.

kristin sa...

du er ei digg jente, husk det! jeg må si jeg aldri har sett deg så alvorlig før:) bra du åpner deg og forteller om et så viktig tema, mange som sliter med det og trenger inspirasjon, som dette!:) du er dødskul linnea, DIGGER DEG!!! og det samme med bloggen, ELSKER DEN! :D

kristin sa...

du er ei digg jente, husk det! jeg må si jeg aldri har sett deg så alvorlig før:) bra du åpner deg og forteller om et så viktig tema, mange som sliter med det og trenger inspirasjon, som dette!:) du er dødskul linnea, DIGGER DEG!!! og det samme med bloggen, ELSKER DEN! :D

Jane Doe sa...

Tusen takk Linnéa! Du og Lise er de beste bloggerne i Norge. Dere er bare dere selv. Ikke noe reklame, ikke noe produkter, tester og tull. 100% personlig. Digger dere!

Anonym sa...

TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK TAKK

Anonym sa...

Flott at du besvarer spørsmål!

Anbefaler en annen blogg:

www.surfer.blogg.no

Kaja sa...

Musklene er kanskje ikke-eksisterende, men fy søren så sterk du er! Utrolig av deg å være så åpen om dette :-) Du inspirerer mange av oss!

S sa...

elsker deg.

Marta sa...

Vet dette er et gammelt innlegg, men jeg fant det anyways. Du har utrolig gode råd. Jeg skulle bare ønske at folk rundt forsto hvor vanskelig en spiseforstyrrelse faktisk er. Jeg er "frisk" og har gått opp mye, men jeg teller på kalorier heele tiden og jeg kommer aldri til å kunne ha et normalt forhold til mat og trening. Folk aner ikke hvor jævlig det kan være, og de er sørenmeg lite støttende.

Mia sa...

Har noen av dere tenkt til å bli syke, må dere spørre meg først. (Slik at jeg kan komme med hagla nå først som sist mener jeg, heller det enn en lang smertefull død via anoreksi.)


Likte godt de setningene :)

Trine sa...

Tusen takk for at du er sterk nok til å være så åpen om det i en verden som dette! Verden trenger mer av deg. Du motiverer utrolig mange jenter. Tenk på alle du har reddet hvertfall litt med å åpne deg på denne måten.

Anonym sa...

Kjære Linnea (sorry, vet ikke hvordan man får strek over e'en). Jeg har iløpet av få dager lest gjennom bloggen din og jeg må bare si at du er en utrolig sterk person med bein i nesa! For første gang i mitt liv føler jeg at jeg har "truffet" på en person som er lik meg. Jeg trodde ikke det var mulig. Da jeg kom over dette innlegget begynte jeg å tenke veldig mye. Jeg føler meg veldig lik deg i tankegangen men vi har (eller du har hatt) motsatt sykdom.

Jeg sliter med at jeg synes jeg er alfor tynn. Når jeg ser meg i speilet ser jeg en tynn rett strek og jeg føler de samme følelsene du beskriver, bare motsatt.. at jeg er for tynn. Jeg går gjevnlig til lege og psykolog, men det verste her er at de ikke kan hjelpe meg. Jeg sperrer meg selv inne og vil helst ikke være ute blant og med folk fordi det jeg hver gang hører er "herregud hvor tynn du er" og helt sjokkerte fjes. Folk på gata stirrer på på kroppen min mens de går forbi og jeg vet selvfølgelig hva de tenker.

Det har alltid vært veldig stor fokus rundt spiseforstyrrelser og det forstår jeg jo selvfølgelig godt ettersom at det er mange som lider av det. Men vi finnes faktisk vi også som føler oss utrolig tynne og sperrer oss inne og prøver å proppe i oss mat for å få noe fett på kroppen uten å legge på seg ett gram. Dere synes kanskje det er veldig rart og har vanskelig for å forstå det, men dere anere ikke hvor deprimerende det er. Og det verste er at man ikke kan få hjelp og at man heller ikke klarer å hjelpe seg selv.

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette.. Er dette en form for spiseforstyrrelse? Jeg prøver å spise så mye jeg klarer og tar vitaminer osv for å prøve å legge på meg. Har du eller noen av dere andre som leser dette noen tips til hva jeg kan gjøre? Har hørt trening flere ganger, men greia er at jeg aldri har trent i mitt liv. Jeg er 21 år. Jeg har veldig lyst til å begynne å trene, men det første som slår meg inn er angsten av at folk kommer til å stirre rart på meg og tenke: hva gjør den spinkelen her? Og jeg føler også at alle kommer til å se dumt på meg fordi jeg sikkert ikke kommer til å klare å løfte en dritt osv..

Håper dere fikk en tankevekker om at det faktisk også finnes naturlige tynne jenter som ikke ønsker å se slik ut. Jeg vil ha de normale fyldige kroppstrekkene til kvinner som hofter, lår og rumpe. Jeg trives ikke med å se ut som en vegg.

Dorothea sa...

Hei! Jeg er en jente fra Bodø som leter etter ungdom som har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Grunnen er at jeg helt enkelt trenger ungdom som har eller har hatt problemer med spising til å svare på noen helt greie og 100% anonyme spørsmål til ett inlegg i avisa nordland (ANung), som skal skrives for å gjøre flere unge oppmerksome på at normal slanking, eller andre muligheter vil være mye bedre enn å utsette kroppen sin for en spiseforstyrrelse..
For å kunne gjøre dette trenger jeg en person jeg kan snakke med (over mail, telefon eller blogg) som helst bor i nordland. Kjenner du en person jeg kan kontakte, eller bor du selv i Nordland? Trenger noen som har lyst til å gjøre en god gjerning for andre unge! Blir veldig glad for svar! MVH Dorothea i ANung. Jeg kan kontaktes på mail: dorothea_95@hotmail.com