24. mai 2009

Jeg har ikke alltid vært perfekt, jeg heller

Jeg hadde jo egentlig bare tenkt meg på en liten tulletur på det lille tullefjellet mitt, men plutselig befant jeg meg altså på det høyeste! Eller, det finnes jo naturligvis høyere fjell rundt om, men, GREIT, jeg skal ikke lære dere om fjella i Molde - men POENGET var: Det var mye mindre denne gangen enn sist gang jeg var der. True story! Det kan sikkert ha noe å gjøre med at jeg var 20 kg mer den gangen og at kondisen min var på linje med en rullestolmisbruker - men, ja.


På vei ned måtte jeg selvfølgelig løpe forbi alle for å være best. Men uansett hvor fort jeg løp, løp den lille dritt-jenta fortere enn meg. Men plutselig FALT hun! WHAT! Ironiens skjebne! Hva skal jeg som verdens mest egoistiske tenåring gjøre? Kan jeg bare la henne ligge der? Det kommer jo sikkert noen flere litt lenger bak? Plutselig slår det meg at hindringen min er borte... Jeg kan bli best! Så jeg tar sats, bruker henne til bukk (til tross for at jeg aldri har kommet over en bukk i gymmen i hele mitt liv) og løper videre - og jeg leder sprinten! Jeg er den neste Grete Waitz!

Av og til tenker jeg på å slette paint...

I det siste har jeg tydeligvis fått en del flere lesere, så dersom noen nevner de tidligere spiseforstyrrelsene blir det naturligvis spurt spørsmål. Nå har det seg slik at 10% av den norske befolkning har en lettere form for nettopp dette, og hvis det er sånn at dere tenker på å utvikle noe i nærheten så vil jeg gjerne hjelpe dere! Så, spør om akkurat hva dere vil vedrørende temaet - så lover jeg å lage et helt INNLEGG hvor jeg svarer på meste. Jeg lover å ikke henge ut noen. Og hvis noen vil lese det jeg skrev om mitt sykdomstilfelle i fjor; trykk her.

Avsluntningsvis; et bilde fra den tiden hvor jeg mente jeg var på mitt tjukkeste.

Jaja, hvis det ikke blir noen suksess fortsetter jeg bare inn i det uendelige med ren svada.

91 kommentarer:

Anonym sa...

du er best linnèa!

ingrid sa...

enig med anonym over her, du har den beste bloggen jeg vet, og skriver så utrolig bra! så bra at du vil hjelpe andre, som sliter med slike problem, you go girl!

Kine sa...

liten pepsi max og knekkebrød(?) med agurk...it's good some things never change! jeg elsker deg, rett og slett!

Anonym sa...

Kjempe tøfft av deg å ta opp et så vannskelig tema, bra at du har kommet deg ut av det og vil hjelpe andre som sliter. Kjempe gøy å lese bloggen din, du må aldri slutte..

TORA sa...

Jeg elsker bloggen din!

huilei sa...

Fjellinnleggene dine er fine! Og jeg er glad du er mye bedre.

Anonym sa...

Hmm, her er noen spm, siden du lovte å svare på et helt innlegg :)

- Hva veide du på ditt minste, og hva veier du nå?
- På det nederste bildet, er du tynnere nå den dagen idag, eller er du tykkere på bildet enn det du er nå i virkeligheten? Altså, har du lagt på deg mer siden det bildet? For der var du TYNN! Håper for all del det :)
- Hva er ditt beste råd, for å råde andre som sliter med spisevegringer?

iszting sa...

hei linnéa,
(det med perleoeredobber var ment som "humor" -jeg er sykelig humoristisk- , haaper du forstod det i mots. til noen lesere. ikke minst, fordi jeg selv ELSKER perloeredobber, men i mitt land er jeg vel den eneste som bruker dem. for meg blir de derfor alltid typisk norske. evenuelt tyske. men ikke typisk linnéa altsaa, derfor spoersmaalet.)

synes ogsaa det er godt med litt facing av temaet anoreksi. og skriver det ikke til aa provosere deg, men: naar du sier du bytter ut normal mat med epler, du har hatt to epler til middag, du har tvangstanker omkring aa spise det samme hver dag, og liknende utsagn: hva er det saa? og hvordan aa fortolke i forhold til ditt tidligere sykdom?
jeg vil og kan ikke definere det, men jeg ville gjerne hoere hvordan DU definerer det.

Anonym sa...

hvor mye veide du på ditt sykeste? og hvor mye veier du i dag?

Anonym sa...

Hei Linneá, I'm a huge fan! dine fjellinnlegg er inspirerende å lese. Jeg går mye selv i fjellet faktisk. *nerd*

uansett. jeg bare lurte på hva du spiste gjennom én dag da du var 'syk'? (alt altså) hvor lenge var du syk? hva gjorde du med middag osv med familien, hva sa moren din?

håper du svarer seriøst på dette. haha

Eirny sa...

Hei L:)
Kjempefin blogg du har. alltid morsomt å lese de sarkastiske og geniale innleggene dine;, men også dette innlegget om et litt mer alvorligere tema. Stå på videre:)

Hva skal du studere i oslo?

Tina Strømsvik sa...

Jeg digger deg sånn, Linnèa ;)

Ida sa...

Siden du skrev at du bare spiste 500kcl, hva bestod måltidene din av da? Akkurat hva spiste du? Jeg slenger meg på de andre og sier at jeg elsker deg jeg å, så klart mener jeg bloggen!

Anonym sa...

Jeg har forstått det sånn at du hadde kjæreste da du var syk, var han veldig støttende? Og var "sykdommen" din grunnen til at det ble slutt?

Forresten, jeg DIGGER bloggen din :) en dag uten linnéa er en dag uten mening (ok, litt over the top men)

Anonym sa...

Hei. Jeg lurer på om du hadde vansker med å sove? På tom mage altså.

Anonym sa...

Hei, jeg syns bloggen din er kjempe bra! Jeg har en søster som lider av spiseforstyrrelse.. Jeg går ofte rundt å irritererer meg grenseløst når ho ikke vil spise! Ho går til psykolog og slikt. Men det jeg lurer på er: Er det noe folk rundt deg kunne gjøre for at det gikk bedre for deg? Noe som var hjelpsomt liksom?
Var det noe som gjorde det verre?

Christian sa...

Man får alltid lyst til å klemme deg, samtidig som frykten for at du skal bite er fremtredende.
Jeg vil ikke si at jeg liker deg, siden jeg ikke kjenner deg. Men du er og blir fascinerende.
De peneste blomstene er dog gjerne i besittelse av de skarpeste tornene, så lar det bli med det.

Anonym sa...

Hei!

Hvordan kan jeg hjelpe en venn som lider av anoreksi? Hun er blitt avsosial, avvisende og liksom mistet 'den indre gnisten' seg.

Jeg vil ikke være den som maser på henne om å spise. Jeg prøver heller å få henne til å være med ut og finne på ting, men hun finner alltid en unnskyldning for å ikke være med ut. Er redd hun blir lei meg om jeg maser for mye..

Jeg er virkelig bekymret for henne. Hva er det beste jeg kan gjøre? Hva er det beste å si? Jeg vet jeg ikke må si ”jeg vet hvordan du har det”, for det gjør jeg jo absolutt ikke.

Håper du svarer! Liker bloggen din!:)

Anonym sa...

Venninnen min lider av anoreksi. Jeg er der for henne, men hva annet kan jeg gjøre for å hjelpe?

Anonym sa...

Flott at du tar opp dette temaet! Noen spørsmål, og svar på det du vil: Syntes du virkelig selv at du var tjukk da du var tynn? Og hvordan kom du inn i en sånn destruktiv tankegang? Hvor lang tid brukte du på å komme deg ut av det?

Du skriver en veldig bra blogg :)

Anonym sa...

Jeg lurer egentlig bare på hva du spiste når du hadde anoreksia? Jeg skjønner at det ikke var mye såklart, men hvis jeg for eksempel går 1 dag uten mat blir jeg helt utslitt og klarer ikke gjøre noe. Hvor mange dager gikk du uten å spise? og hvordan var det i begynnelsen? Hvordan klarte du dra på skolen, eller øve til prøver osv. Hvor mye gikk du ned på så så lang tid?

Synes btw du ser mye bedre ut nå:)

Anonym sa...

TAKK Linnèa. Er ei jente på 17 som har hatt sf i litt over 1 år (bulimi for d meste). Trodde ALDRI jeg skulle få det, men nå er jeg kommet inn i den jævla sirkelen. Uansett, skal finne noen sp.mål å stille deg.
Hva veide du på ditt minste? (du må ikke svare)Men viktigst;
hvor mange mnd tok det deg å bli "frisk", hvordan klarte du det, og hva var (annet enn menn) motivasjonsfaktoren din?
Hvordan føler du deg i dag?
Hadde du ren anoreksi, uten noen som helst innslag av bulimi?

Beundrer deg virkelig som har kommet ut av det, og du vet det kanskje ikke. Men du er en av motivasjonsfaktorene mine fordi du er et levende eksempel på ei jente på min alder som har klart å komme seg ut av deg, og det ser ut som om du har det veldig fint i dag. Har nettopp bestemt meg for at jeg VIL bli frisk, noe jeg absolutt ikke ville før. Jeg vil ut av hele sykdommen, og få et normalt liv.

*Klem*

Anonym sa...

Trente du når du hadde anoreksia? I såfall hva, og hvor ofte/lenge? Hvis du trente, hvordan klarte du det på tom mage?

Janne sa...

Spørsmål: Hva var idealvekten din før? Altså, da du faktisk var så syk at du ble innlagt, og levde på 500 kcal om dagen, hvor mye skulle du ønske at du veide da? Og straffet du deg på noen måte hvis du spiste for mye en dag, eller hvis du gikk opp i vekt?

Fint at du kan være litt seriøs også, og at du vil hjelpe andre i samme situasjon. Du er herlig, enten du liker det eller ikke. :)

Anonym sa...

Jeg lurer på hvor lenge du sultet deg før du "ble lagt inn"? Og hva du åt ca. en normal dag?
Tror veninna mi har anorexi skjønner du, så lurer litt:/

You go girl, elsker bloggen din, du er SINNSYK!

Susanna sa...

Hei hei Linnea!
Syns det er rørende det du skriver om spiseforstyrrelsen og kjempe bra intiativ at du er med på å svare på spørsmål. Har sendt deg en mail ang. temaet :-)

Anonym sa...

1. Hva spiste du gjennom en dag?
2. Hvor lenge hadde du sykdommen?
3. Hva gjorde du med foreldrene og vennene dine?
4. Hva spiser du hverdag nå?

Anonym sa...

på det meste, hvor mye var det du gikk ned på en uke, sånn ca?
veldig modig av deg å ta opp dette temaet Linnea :)
digger deg og bloggen din! :):)

Lene sa...

Jeg digger deg! :) Flink du er som går tur i fjellet. Wuuhuu! :D

KamillaK sa...

du er bra <3

Anonym sa...

Hvordan reagerte vennene dine når du ble syk? Gikk det mange rykter om at du hadde anoreksi? Isåfall; hvordan forholdte du deg til disse ryktene?

Anonym sa...

Elsker bloggen din! Du er en tøff jente!

Er du frisk fra sykdommen idag?

Anonym sa...

Har selv spiseforstyrrelse.. Hatt i en en periode strukket over 7 år nå noen gode perioder der jeg er "frisk" og andre perioder der det er helt jævlig.. de fleste jeg kjenner vet at jeg er syk men snakker aldri med noen om det.. Syns du er utrolig modeig som står fram med sykdommen og er ærlig om det! Siden du er blogger er du nok et forbilde for mange jenter. Håper alt går bra med deg:)

Monica sa...

Sykt bra blogg! :D

Anonym sa...

hvilken behandling fikk du før du ble lagt inn? regner med det ikke var det første som skjedde, men at du f.eks gikk til psykolog en stund først, eller...? kom depresjonen din først, eller var den en følge av spiseforstyrrelsen? følte du noen gang at du slanket deg for å få oppmerksomhet fra andre, f.eks noen som hadde såret deg, og som du dermed ville "straffe" på en måte?

hvordan er din psykiske helse nå, sånn helt egentlig? hvis du vil snakke om det da, det er jo ikke direkte linket til sf'en. men har forstått at du blir emo av og til, et uttrykk jeg også finner svært passende og beskrivende. høhø. har du faktisk hatt en depresjon i vinter, eller er du bare "litt nedfor"?

beklager lang kommentar og mye mas, men det siste jeg lurte på var egentlig bare hvordan du og lise er i slekt? hvem sin mor er hvem sin far og alt det der.

takk =)

Ingrid sa...

Dette har INGENTING med innlegget å gjøre, men jeg mååå bare få sagt det:
Jeg leser ingen andre blogger enn din men åå du ANER ikke hvor mye jeg elsker deg utifra bloggen!! Og nei, jeg er ingen fjortis... Men jeg beundrer deg noe ufaaattelig, og du er en koonge person, både pga måten du har kommet over sykdommen men også hvordan du virker som person og hvordan du SKRIVER.
Du er BEST, og selv om jeg ikke kjenner deg har jeg bøttevis med respekt for deg!

Marte! sa...

har fulgt bloggen din en stund nå, synes du skriver bra. rett fra levra;)

jeg slet også med spisevegring gjennom 4 år, og det skulle over 2 innleggelser og sondeforing til for at jeg kom meg. er normaltvektig og sunn nå, men kjenner at det fremdeles preger hverdagen. er det slik for deg også? virker ikke som om du er helt "fri"..

ville rose bloggen din, men også si at du bør være forsiktig med å legge ut slike bilder som du nettopp gjorde, fordi det lett kan virke som en "trigger" for eks-anoreksikere, elr for folk som er på vei dit..

ellers - du er ei nydelig jente! keep up the blogging =)

Malene sa...

Et veldig sterkt innlegg du kom med tidligere, Linnea! Det får en til å åpne øynene. Er det rart vi liker deg så godt?

Anonym sa...

Hvordan kan du løpe forbi en som faller:O ??
skuffet!

e.m. sa...

Jeg så et TV-program hvor en ung kvinne som var blitt frisk fra anoreksi fortalte om sykdommen sin, og hvor vi fikk se et foto da hun var på sitt verste. Bildet kunne likeså godt vært av en person i et av verdens sultområder: et skjelett med hud stramt trukket over, både på kroppen og i ansiktet.
Hva jeg vil frem til med dette er at hun sa: "Det utrolige var at jeg faktisk syntes at jeg var vakker, og jo tynnere jeg ble des vakrere var jeg".
Var det slik for deg også ?
Uten å være faglig kompetent til å uttale meg om dette, vil jeg likevel påstå at å bli frisk fra denne sykdommen vil være umulig uten psykiatrisk- eller annen faglig hjelp, fordi dette må vel egentlig være en psykisk sykdom så vidt jeg kan forstå.
Jeg reagerte derfor litt på den Anonyme på 17 år som har anoreksi og skriver at etter å ha lest innlegget ditt nå har bestemt seg til å begynne å spise igjen, at nå VIL hun ut av spiseforstyrrelsen.
Fullt SÅ enkelt er det vel ikke å komme seg ut av dette som vel bare kan betegnes som et sant helvete på jord ?

Forøvrig kan du nå med god samvittighet stryke: "OBS: Man lærer ingenting her inne".

Anonym sa...

Hvor lang tid gikk det fra du begynte til du ble innlagt?

Ingrid sa...

Linnéa, du er bra du. Kan egentlig ikke si mer.

Har sendt deg mail en gang for lenge siden og jeg har fått svar og. Nå har jeg blitt mye bedre. Jeg har nesten kommet til "the goalweight". Men jeg sliter fortsatt. Selvsagt er noen dager dårlige og noen dager er bra. Men det er vel slik livet er.

Får veldig mange selvdestruktive tanker, og vurderer å gå tilbake til det forrige "livet" mitt(anoreksien). Kan egentlig ikke si det var et liv....

Føler jeg bare går opp og opp i vekt. Og nå begynner jeg virkelig å bli bekymret. Føler jeg kommer til å bli overvektig anytime. Lurer derfor også på om du følte det slik. Lurer på hvordan du følte det i den tiden akkurat du ble "frisk".

Du er en stor motivasjon Linnéa. Jeg ser at det faktisk finnes et liv etter anoreksi. Du er helt fantastisk. :D

Anonym sa...

Jeg liker deg (eller bloggen din blir det jo) så godt! Du er heldig som fikk hjelp. Utrolig at man kan sløse de beste årene da man egentlig ser freshest ut, på å ikke like seg selv. Hilsen en på 31 som angrer på at hun selv ikke "utnyttet" de gode årene bedre (og nå er dvaskere enn noen gang slik alderen tilsier;). Lev livet!! Tjohei!

Anonym sa...

tusen takk for at du gjør dette!
spørsmål:

- hvordan preger din tidligere anoreksi hverdagen din i dag (helt ærlig)?
- er du fortsatt i en fase hvor du prøver å bli bedre og bedre for hver dag?
- hvordan fikk du anoreksi, hva var det som fikk deg til å slutte å spise?
- sluttet du bare å spise med en gang, eller gikk det gradvis?
- hvor lang tid tok det før familien din merket noe?
- hvordan var forholdet ditt med familien i denne prioden?
-hva fikk deg til å slutte å ikke spise og var dette vanskeli?
- er det noe venner eller familie kunne gjort annerledes?

vet dette ble mange spørsmål, men jeg vil svært jerne vite så mye som mulig og flere menneskers erfaring av dette, da jeg har en venninne som jeg har sterk mistanke har anoreksi, og en som faktisk har det. du aner ikke hvor mye dette hjelper linnea!

Anonym sa...

hadde du noen fatse rutiner/tvangstanker? jeg hadde f.eks. at det alltid måtte være ryddig rundt meg, alltid.

hvordan er kroppen din i dag, med tanke på fordøyelse, hårvekst, muskelbygning, utbrenthet osv?

hvordan er psyken din - blir du fort sliten eller glemmer ting, og friker du ut hvis du ser f.eks. et berg av hamburgere?

dumme spørsmål, men slik hadde jeg det hvertfall

jeanett sa...

Lurer egentlig på hvordan du klarte å holde på vennene du hadde, når du gikk gjennom spsieforstyrrelsen..? har selv hatt det, og spiser ennå ikke mer enn ca 1000 kc til dagen. Har mistet mange venner pga av anoreksiaen, og har liten energi til å i det hele tatt bli kjent med andre mennesker. Spiser du nok kalorier til dagen? ( ca 2000)

Må iallfall få si at du er et morsomt, fantastisk, og vakkert menneske =) Stå på! Bloggen din er et lyspunkt i hverdagen ;P

Anonym sa...

hvordan taklet familien dette?
hvordan påvirket dette vennskapet mellom deg og lise?
spiser du nok nå? hva ligger kaloriinntaket på?

du er en flott person.

Anonym sa...

Måtte du gå til oppfølging hos lege etter at du hadde vært innlagt, evt. hvor lenge?

hedda sa...

- hvor mye spiste du ca på en uke?
- hvor lang tid tok det for deg å gå ned 10kg?
- spiste du bare sunt, eller spiste du faktisk ingenting?
- hvor mye veide du på ditt tynneste?
- hvor mye har du lagt på deg etter forstyrrelsen?

kari sa...

vil bare si jeg virkelig digger bloggen din. endelig noen som skriver bra nokk til at det er verdt å lese, you're awesome.

Anonym sa...

Hedda og noen av dere anonyme:
Dere avslører at dere spør kun for å lære hvordan dere selv skal kunne gå ned mye og fort. Spesielt du, hedda, er på vidda. Enn å spørre så naivt da, værsåsnill søk hjelp fort!

Kristin sa...

Du er ei tøff jente som står fram med dine erfaringer.
Fortsett å skrive "rett fra levra"!!

Anonym sa...

hvor fort gikk du ned i vekt da du hadde spiseforstyrrelser? hvor lang tid tok det liksom fra du begynte å sulte deg, til du hadde gått ned 25 kg? :)

Camilla sa...

jeg lurer på hva som fikk deg til og få spiseforstyrelser, hva du spiste og hvor lang tid det tok fra du begynte slankingen til du var på ditt tynneste. Jeg synes det er kjempeflott at du kan prate om dette temaet, som ikke alltid er så lett og prate om:)

Kari sa...

Skjønner ikke hvorfor folk spør hvor mye hun spiste da hun var på det sykeste, høres ut som dere vil være syke! Anoreksi er det værste som finnes, og man dyrker det så absolutt ikke! STIKK AV!

kan du fortelle litt om hvilken behandling du fikk, evt før og etter innleggelse?

Pia Benedikte sa...

Liker bloggen din, Linnéa! :-) Tøft av deg å stå frem med sykdommen på den måten. Leste innlegget du linket til. Veldig sterkt å lese. Stå på! :-) Jeg følger med bloggen din hver dag.

Anonym sa...

^ Kari: Nå har vi fått tillatelse til å stille akkurat slike spm, om hun velger å svare er opp til henne!

Anonym sa...

maria mena gikk ut i avisen og sa at man aldri blir helt frisk fra en spisefortsyrrelse, idiotisk sagt etter min mening. Hva syns du?

Hanne sa...

Blir like glad HVER gang jeg ser en ny overskrift! <3

Silje sa...

Hvem er forbildet ditt "kroppsmessig"?

Anonym sa...

Har noen spm :)
I begynnelsen av spiseforstyrrelsen, eller hvordan jeg skal si det, følte du deg veldig alene? Litt mange tanker rundt andre mennesker, og hvordan de så på deg? Før du begynte å alvorlig slanke deg, spiste du bevisst usunt på en måte? I stedenfor å kjenne på følelsene. Tenkte siden du sa du ikke spiser enkelte matvarer av prinsipp nå lenger. Veldig dårlig formulert. Men men :p

Henriette sa...

Linnéa, jeg digger bloggen din!! Flaut å innrømme, men noen ganger sitter jeg med total latterkrampe. Har bare ett spm ang spiseforstyrrelsene; hvordan kropp hadde du FØR du ble syk? Var duu tykk, hva veide du?

Flott at du tar opp akkurat dette temaet, for jeg vet om mange som sliter med det.. Stå på videre!

Anonym sa...

Jeg lurer på hva folk rundt deg kunne ha gjort? venner osv. Jeg har ei i klassen som har åpent anoreksi, har vært innlagt før. Hva kan jeg gjøre? "bare være der"?

Anonym sa...

Kan vi få se et bilde av deg før du fikk anoreksi?

Tina Erica sa...

Jeg setter virkelig pris på at du tar opp dette temaet! Selv sliter jeg med tanker om kropp og mat og kan nok kanskje regnes som en av de 10 prosentene du snakker om, selv om jeg ikke er i nærheten av å være så syk som det ser ut som du var. Det er godt å se at du har kommet deg ut av det, du er et forbilde!

Jeg digger bloggen din, som om du ikke har hørt det nok fra før, men jeg digger den. Du er en genial jente, det skal du ha! :)

Anonym sa...

Hva bestod hverdagen din av,matmessig og treningsmessig når du var syk i forhold til nå??

super blogg

Christina sa...

Jeg er glad du kom til egen fornuft. Fin er du.

Christina sa...

OG, bildet var skremmende.

Hanna sa...

Du er så god, du!

Anonym sa...

Du er så tøff! Og skriver så utrolig bra. Tydelig at du er ei skikkelig smart jente, bare elsker måten du uttrykker deg på. Stå på, Linnéa!

Anonym sa...

Mange sier at man "aldri blir frisk av en spiseforstyrrelse" føler du at du er frisk nå, eller at du fortsatt får små tilbakefall?

Lykke til med alt i livet :))

Anonym sa...

HVORDAN VAR DEN BESTE STØTTEN DU KUNNE FÅ AV VENNENE DINE?

XXXX

sandra sa...

hvordan startet det ? det er så skummelt å tenke på at en plutselig synes at man er feit.. synes du da at andre "tykkere" rundt deg var feite ?

Campanita sa...

Jeg må bare si det, som så veldig mange før meg; du er verdig alles RESPEKT ! Takk for en fantastisk blogg, om litt av alt :)
Jeg beundrer deg ditt mot til å skrive om dette, så åpenhjertig :)

Michelle sa...

Jeg ELSKER bloggen din.
Du er helt sinnsyk! ;D

Crydla sa...

1. Siden du sier "et bilde fra den tiden hvor jeg mente jeg var på mitt tjukkeste".. Var du noen gang tynnere enn der?
2. Hva slags form for spiseforstyrrelse hadde du?
3. Spiste du bare mindre for å komme ned i vekt, eller trente du også?

Utrolig sterkt av deg å skrive dette! Leste det andre innlegget også! Beundringsverdig som tør å komme ut med det. Vet det er veldig mange som setter stor pris på at du vil hjelpe, og som forteller dette! Du er sterk! Utrolig at du gjør det! Dessuten kan det også hjelpe for de som er redd for å komme inn i en sånn sirkel - til å ikke komme inn i den.
Du er bra. Digger bloggen din, og da selvfølgelig også deg! :)

Anonym sa...

Nå er jo du faktisk naturlig veldig slank og pen, men jeg liker å tro at det er en sjanse for meg også til å komme meg ut av det her på en bra måte. Derfor har jeg noen spørsmål, håper du kan svare på de!
- Hva var det som gjorde at du klarte å gi slipp på frykten for kalorier?
- Hvordan klarte du å gradvis finne tilbake til et normalt kosthold?
- Hvordan klarte du å finne igjen den "normale" grensen for hva som er sunt og usunt kosthold, og hvordan klarte du å få igjen bedømmelsesevnen på hva som er nok mat og hva som er for mye? Sluttet du også å trene en periode for å gå tilbake til en "sunnere" vekt?
- Hva var motivasjonen din for å klare å få i deg nok mat igjen?

Håper dette ikke blir vanskelig å svare på, men jeg forstår det selvfølgelig om det er ting du ikke vil legge ut om! Liker bloggen din veldig godt, stå på! :)

Anonym sa...

hei, hvordan er forbrenningen din og stoffskiftet ditt idag? jeg har slitt med sf i 9 år (bulimi hovedsaklig). takk for at du vil dele fortiden din med oss. betyr mye å vite at man ikke er aleine.

Ela sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ela sa...

kult fjell ja. neste gang tar du urfjellet? der er det også sånn at man kommer på toppen før man tror det. der med skaret:)

Hanneeee sa...

Flott av deg å ta opp noe sånt, Linnea!! Du er modig.

e.m. sa...

Jøss, Linnéa. Er ikke du midt inne i et par eksamener akkurat nå....'lizzom' ?

Stine Solberg sa...

Du er vakker, Linnea!
Det er fint at du deler dine erfaringer med andre siden du er ett så stort forbilde som du er.
Jeg begynner bare å like deg bedre og bedre! :)

Anonym sa...

Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, og lurer på hvor høy du egentlig er?, Forteller du oss hvor mye du veide på ditt minste må vi også vite hvor høy du er.

Anonym sa...

Kan du legge ut et bilde av hvordan du så ut FØR du fikk anoreksi?

tysk@bhg sa...

DET FINNES IKKE VAKUM!!!!!!!

Anonym sa...

spiser du seriøst aldri noe annet enn epler til lunsj? Eller knekkebrød?

Ivana sa...

Det er kjempebra at du tar opp et slikt tema,Linnèa!
Spesielt når du er en stor blogger.
Jeg skulle ønske noen kunne blogge om dette for mange år siden når jeg slet med det samme.
Så lenge man får litt hjelp kommer man seg ut av noe så farlig.

Du har fortsatt en superblogg og er beautiful as always:)

-Ivana
www.mysecretplace.blogg.no

Birgitte sa...

jaaaaaaaaa! skriv om det! trenger hjelp

Anonym sa...

Man STILLER spørsmål, og da spør man om noe. Man spør ikke spørsmålet. Ærlig talt.

Ida sa...

Hei, fant dette innlegget og det andre du skrev om spiseforsyrrelse, etter å ha sett gjennom store deler av bloggen din.

Moren min har i ett halv år prøvd å få meg til å ville gå til psykolog. Etter å ha lest alt du har skrevet om dette her, er jeg villig til å gi det en sjangse. Begynte å få tegn på bulimi for to år siden, og anoreksi har blitt innblandet sterkt. Og vil bare si at du har en fantastisk kropp som jeg hadde gjort utrolig utrolig mye for å få lik som. Takk ska du ha, du virker som er sykt herlig jente :)