14. nov. 2010

Når jeg tenker meg om

Hvorfor gjør jeg alle disse tingene? Jeg skal jo dø til slutt uansett.

Det er ingen mening i å se filmer, de gjør ikke inntrykk på meg uansett. En time etter har jeg glemt hele handlingen, og ett år etter leier jeg den kanskje på nytt fordi jeg har glemt at jeg har sett den.

Det er ingen mening i å studere, det finnes ikke noe jeg interesserer meg for uansett. Jeg brenner ikke for noe. Jeg har ingen ambisjoner eller mål, jeg gjør bare det jeg blir bedt om.

Det er ingen vits i å nekte seg mat, men det er ingen mening med å spise den heller.
Det er ingen mening i å telle kalorier, og det er ingen mening i å begynne å gråte hver mandag før jeg skal veie meg.

Det er ingen vits å reise. Da jeg var i New York - byen som alle elsker og ingen vil reise hjem fra, bare gikk jeg rundt og så på ting for å ha sett det. Jeg fikk ingen inntrykk, jeg bare så ting og gikk videre. Jeg skjønner ikke hvorfor folk elsker New York.


Jeg vet at barn har det vondt og sulter i andre land, og jeg skjønner det - men jeg føler det ikke. Jeg har forøvrig ikke lyst å reise til Afrika for å finne ut hvordan de har det heller. Hvorfor skulle jeg.

Det er ingen mening i å bli lei seg for noe noen andre har skrevet om meg, og det er vel egentlig ingen mening i å skrive dette heller. Men det er dere som leser og jeg som skriver, og alle har valgt det selv.

Jeg ser ingen mening i å sitte sammen med mennesker og snakke om ingenting for så å gå hjem og skryte av at jeg har vært sosial.

Jeg gleder meg nesten ikke over noe, jeg tenker bare at jeg skal dø uansett.

Jeg sier ikke at jeg ikke har noen følelser, jeg sier bare at jeg ikke har livsglede, og har innsett at jeg aldri kommer til å bli lykkelig. Jeg kan ikke gi noen noe.

Kanskje jeg bare har Aspergers syndrom.

Edit: Jeg har det fint, slapp av! Jeg bare sier hvordan jeg tenker og har tenkt i mange år! Stortrives!



Ps. Mistet den 4 dager gamle iPhonen i går. Var gøy så lenge det varte.

378 kommentarer:

Maren S.R. sa...

<3

C sa...

hahahaherregud. vi er tvillingsjeler.

Anonym sa...

vær positiv og gled deg over de små tingene også :) Ha det gøy med venner og familie

Mari sa...

oi Linnéa , jeg kjente meg igjen!
Spesielt den med barna i Afrika!

Ninni sa...

Føler det på samme måte..!

Anonym sa...

know that feeling ja..

Anonym sa...

så trist linnea. alle fortjener å være lykkelige.

Cathrine sa...

:( <3 du er helt fantastisk Linnéa! Du er så skjønn, morsom og har så masse å by på. Håper du finner livsgleden snart, vi er jo titusenvis som har så utrolig mye glede av deg allerede! You're amazing <3

Anonym sa...

Kjenner meg igjen der ja

Sara sa...

Utrolig fint skrevet Linnéa! <3 Synn at du føler det sånn. Alle kan nok kjenne seg igjen i det en gang i blant. Håper du finner lykken snart! Det er veldig mange som liker deg og bryr seg om deg, det må du vite.

Anonym sa...

http://owlcityblog.com/2010/10/04/winter/#more-1492

Silja sa...

shiit, den var djup! .. you ve got a point there!
men liker ikkje tankegangen. finnast så mykje ein kan glede seg over, og få livslyst av. småting som latter, venner, å gjere nåke du virkelig liker å gjere. don t give up

Anonym sa...

Kära vännen :(

Anniken sa...

:( ikke bra å tenkte slike tanker. det er bare deprimerende

Anniken sa...

:( ikke bra å tenkte slike tanker. det er bare deprimerende

Anonym sa...

emo?

Anonym sa...

MEN DU ER JO KJENDIS!

Martine sa...

Du, du er så fantastisk. Modig. Det er tøfft å skrive om sånt. Skjønner hva du mener, selv om jeg ikke har det sånn selv. Har vel hatt det sånn, kanskje .. Uansett, så er jeg mektig imponert over deg. Du klarer å sette ord på ting. Og du tør å skrive om det. Elsker bloggen din. Du vil ikke prøve å bli forfatter?

Anonym sa...

Jeg har det helt likt som deg. Det er ikke vits å ha venner nesten, eller i noen tilfeller. Men de dømmer deg til tider, de gjør det ikke alltids bedre. Å reise i sin forstand er jeg uenig med deg, men ellers føler jeg det likt. Vi skal dø en dag uansett.

Linnéa sa...

jeg er ikke emo, jeg bare konstaterer fakta. kanskje noen har en diagnose

Izz sa...

Ikke vær lei deg, Linnea, du er HOT. Og kjendis! Når man allikevel skal dø til slutt, er det jo viktig at man har det kult (les: er kjendis) mens man venter på det uungåelige! :)

Anonym sa...

Jeg begynner egentlig å bli litt bekymra for deg. Håper du føler deg bedre snart.

Anonym sa...

<3

Luna Anette sa...

jeg tror diagnosen heter depresjon.

Anonym sa...

Nå fikk jeg litt vondt inni meg jeg.....Det viktigste i livet er å le. Jeg håper inderlig du klarer det. For jeg har alltid tenkt at vi har samme humor fordi jeg ler meg skakk av det du skriver, men kanskje (skremmende tanke) du aldri ler av det du skriver,du bare skriver og skriver liksom.... jeg ble veldig trist når jeg leste det du skrev. Hvor lenge siden du lo skikkelig sist, Linnea?

Anonym sa...

goosh føler det sånn hver dag, ble litt glad når jeg leste det

Caisanne sa...

det er jo helt bortkasta å si at ting er meningsløst, du tjener ikke på noe godt ut av det. Ja, alle dør til slutt, så det er bare å ha det gøy så lenge det varer! Sats heller på å gi mening i det du gjør.

LC sa...

Depresjon er ei bitch. Var selv dypt nede for to år siden, og er vel ikke kvitt den helt enda, men jeg lover deg.. jeg trodde seriøst jeg aldri skulle føle glede igjen da det var på sitt verste. Jeg levde ikke, jeg bare eksisterte, og det gjorde vondt å bare være til, for jeg så ingen mening med noe. Jeg satt rett og slett bare å ventet på at jeg skulle dø, følte livet var over.

Jeg så ingen håp, ingen lys, ingenting, men jeg lover deg, kjære, vakre deg, du vil føle glede igjen altså. Selvom det ikke føles sånn nå. Selvom du ikke gidder å tenke på framtida, ikke gidder å håpe. En dag vil du våkne og se at ting faktisk kan bli bra. Selv fikk jeg profesjonell hjelp da, men tok aldri lykkepiller. Ikke for å leksjonere deg på noen som helst måte, poenget mitt er bare at du vil ikke alltid føle det sånn som du gjør nå. Det kan jeg love deg. Du går igjennom en mørk periode, men du må bare fortsette å gå. <3

Anonym sa...

Bra det ikke er bare jeg som føler det slik..

Julie sa...

alle føler det sånn til tider. men jeg lover deg at du ikke kommer til å føle det sånn hele livet! det er alderen vi er som gjør det tror jeg. fordi man ikke aner hva man vil og innser at man faktisk må jobbe hardt bare for å holde seg i live. jeg som gledet meg til å bli stor og jobbe! ikke nå lenger. de følelsene du beskriver mye oftere enn før jeg innså at livet er en bitch.. som man må klare å heve seg over for å kunne nyte det. serr bare vent å se, det ordner seg for en unik jente som deg linnea :)

KamillaK sa...

Sender gode tanker din vei, og inviterer deg med på en tur i marka en dag. Kanskje ikke noe mening med det, men jeg liker skogen og jeg liker tur. Og jeg liker deg.

Hils fuglen.

giskenAmanda sa...

<3

Åsne sa...

Tror du at du og Lise er ganske motsatte?

Anonym sa...

<3 du trenger kjærlighet. eller en morsom venn du har det dritfett med. <3 du trenger å le. eller puste inn frisk luft på fjellet. du trenger å gå deg en tur. eller drikke en flaske vin. kanskje en pepsi max. eller se et yndlingsprogram. du trenger å kose med noen valper. eller du trenger å bli pjusket på ryggen.

Anonym sa...

du er fin, Linnèa. tenk på at noen synes livet er verdt på grunn av deg? noen sine gleder er å lese innlegg fra deg?

Siri sa...

Du gir iallefall me nåkka! Hver gang vi har snakka, sitt i med et smil rundt munnen fordi du e så herlig.

Du må bare innse det sjøl :-)

Ingrid sa...

:(
Sånn føles det for meg også innemellom. Jeg vet ikke hva jeg skal eller hvor jeg skal eller hvorfor.
Men det hjelper litt å lese the catcher in the rye.

synne sa...

lyst å bli støttekontakten min?
jeg kunne gjort deg glad igjen

christina aas lauritzen sa...

Det er det tristeste du har skrevet....

Thea Margrethe sa...

Her er en ting du kan gjøre! Du kan skaffe deg kryss på ALLE kjendisene på listen din! I venstre kolonne. Ha deg med ALLE SAMMEN. GØY.

Anonym sa...

Shit syns oppriktig synn på deg...du må a et trist liv altså..

Anonym sa...

Du behøver ikke å føle deg slik.. Du er fantastisk!! Det er så mange som ser opp til deg, og kunne ønske de var like morsomme som deg. Ikke vær alene, hold deg selv opptatt med andre mennesker, det hjelper, du får ikke tid til å tenke slike negative tanker da. Håper du føler deg bedre snart.

Anonym sa...

Symptomer på Schizoid personlighetsforstyrrelse:

Få eller ingen aktiviteter gir glede
Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning)
Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold
Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner

Du kan lese mer om det på Wikipedia, Linnea.
Kanskje du kjenner deg mer igjen i det enn en midlertidig depresjonsdiagnose.

Mvh Line

Caroline sa...

Yo, blir faen meg deprimert av å lese bloggen din for tiden, jesus, kom deg ut å finn på noe menneske. GOD BEDRING <23<3<3<3<3<35467890

Anonym sa...

forslag til fast spalte: "ukas grunn til å fortsette å leve"

noe som er fint å tenke over, spesielt i depressive perioder.

Bente Berntsen sa...

Deep one, Linnéa!
Men du burde ikke tenke sånn. Vi skal alle dø en gang, men det er ikke grunn for å ikke gjøre noe, eller å tenke at ting er meningsløst! Det er vel mer en grunn til å gjøre det motsatte! Oppleve ting, se ting og gjøre ting. Selv om de egentlig er ganske meningsløse. Bare leve livet, rett og slett!
Stå på, du er så sykt awesome! Og digger at du har begynt å blogge oftere nå :D

Anonym sa...

kjære deg!! <3

Marianne H sa...

Du tilfører livet til mange mening ved å skape latter! Å le er fantastisk, jeg tror livet skal handle om latter. Og kjærlighet. Og musikk. Men man bør jakte mest mulig på latter!

Trine sa...

November er ikke en måned, den er et lidelseshelvete ! Jeg vet at jeg nå kanskje er i overkant lettvint i forhold til de alvorlige tankene du har. Det mener jeg ikke. Latteren sitter ikke løst her heller på denne tida av året. Det er faen meg bare å gå på med krum hals og slite seg frem til det tipper over solsnu, med mer lys dag for dag. Vet ikke om det hjelper å tenke: Kunne vært verre...

Anonym sa...

Pssj, jeg tror ikke du har noen diagnose. Du kan alltids klare å snike deg til deg en, hvis du virkelig går inn for det. Men egentlig er det bare snakk om at du er en person som har evne til å tenke og reflektere litt mer enn folk flest. Da blir ofte livet litt tungt.

Innimellom vil jeg bare være ferdig med å leve. Hjem dit jeg kom fra. Ingenting. Jeg vet at du har det på samme måten.

Anonym sa...

det vil komme bedre tider, jeg garanterer deg. Kanskje ikke imorgen, kanskje ikke neste uke, men det vil komme. Husk at det er i motbakkene det går oppover. Når jeg har hatt en dårlig periode, kommer det, ALLTID, en kjempebra periode etterpå. Varer kanskje ikke så lenge, men den er der. Humøret mitt svinger helt jævla mye, tror alles humør svinger, bare at ditt svinger jævla sakte, og du fortsatt er der nede. Men det vil komme bedre tider :-) Håper jeg da.

Anonym sa...

Kom og lek med meg i Oslo, så årnær det seg.

Siri sa...

glemte: <3

Anonym sa...

Så sant som det er sagt!

June sa...

Du er fantastisk <3

Maria sa...

hei du! jeg har diagnosen depresjon det føles akkurat slik. Men det går an å få hjelp for det, men det og kjennes meningsløst. I know. Hvis du ikke vil dø, er det verdt å leve et godt liv.

Annika sa...

Takk. Vi er to.

Maria sa...

Den tankegangen der er veldig typisk for depressive. Meningsløshet og det å bare gi blaffen i alt. Men det kan du faktisk få hjelp til å fikse.

Anonym sa...

:( håper du får tilbake livsgleden snart.. kanskje du kan få deg en unge, så får du noe annet å tenke på..

Anonym sa...

...♥

Anonym sa...

Jeg går riktig nok bare 3året psykologi så jeg er ikke ferdig utdannet, men det høres ut som om du lider av deppresjon. Det er så utrlig mer normalt enn hva man tror (og gjerne fornekter man selv at man er det). Jeg ville snakket med legen, du fortjener å ha det bra!
<3

Karoline sa...

Håper du slipper å tenke sånn så mykje lenger :(

Anonym sa...

duu er fantastisk. tror meningen med livet ditt er å underholde. slik som du gjør når du blogger. du er et lys i hverdagen min. og for å være ærlig, dør litt av deg. haha. 4 dager gammel iphone. linnea, du er herlig! tenk positivt. du er kjendis!

Anine sa...

Takk for at du skrev dette. Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal beskrive rotet i hodet mitt. Nå vet jeg det.

Hedda sa...

Håper du finner igjen livsgleden.
<3

siw sa...

kanskje du kan få deg en unge så du får noe annet å tenke på??? det er vel strengt tatt ikke noe grunn for å få en unge vel...goda gud.

men føler med deg linnea....ikke noen gode tanker det der.

DebMorgan sa...

Hei!
Jeg prøver å komme på noe oppmuntrende å skrive til deg, men er ikke så flink til å tenke positivt selv for tida så jeg kommer ikke på en eneste fornuftig ting å si. Men det er vel bedre med en kommentar enn ingen kommentar, så derfor skriver jeg en kommentar. Jepp. :)

I sa...

Dra ut og let etter den, da. Livet du har nå har jo ikke noe å si uansett. Hvorfor skal du ikke bare kunne dra?

Du har frihet. Bruk den.

Jannekake sa...

):

PS: Fuck dere som skriver "ååå, så bra skrevet" og lignende.

Kaja sa...

Tror heller ikke det finnes noen mening med livet, vi skal bare spise og daue likevel, men kan jo være greit å fylle tiden frem til det med noe gøy iblant.

Selv pleier jeg å gi faen og heller bare sitte og glo.
Likevel tenker jeg etter jeg har vært ute med folk/hatt meg med noen/spist noe godt at jeg kanskje burde gjøre disse tingene litt oftere.
For selv om det ikke egentlig er noen vits, så koste jeg meg jo der og da.

Du får bare sparke deg i ræva, hvis du gidder.

Ida sa...

Lille vennen :) Du kjenner ikke oss, men vi føler vi kjenner deg, og bryr oss gjør vi nok også. Hvertfall de fleste av oss. Dra hjem til mamma :) En liten tur. Se på gullrekka med mor, og gå i fjellet.

Er veldig merkelig å bry seg så mye om en person man egentlig ikke kjenner, men sånn er altså ståa. Jeg vil at du skal ha det bra, for jeg kan ikke skjønne at du skulle fortjene noe annet. Fra hva jeg har skjønt (ikke nødvendigvis utifra dine egne ord) så er du en fantastisk person som bryr seg om andre. Du må la andre bry seg og deg og. Ta vare på deg selv. :)

Ane Sunde sa...

Du beskriver akkurat det samme som jeg føler.

Ane Sunde sa...

Du beskriver akkurat det samme som jeg føler.

Anonym sa...

vet at du sikkert ikke bryr deg, siden du kjendis og alt sånn, men du er beest.

Og da trenger du ikke kjæreste i det hele tatt <3

Ingvild :) sa...

Håper du får det bedre snart, Linnea. Gjør nesten vondt å lese det du skriver. Du fortjener så mye mer, håper livsgleden dukker opp snarest! Bare husk på at det er utrolig mange som er kjempeglade i deg <3

Ps. R.I.P. iPhone :(

ingrid sa...

jeg tror det er ca 70% av verdens befolkning som har aspergers.

Ingvild sa...

Åååå, seriøst... Linnéa. Jeg synes du er heeelt herlig, og jeg tror du er et fantastisk bra menneske. Du har så utrolig mye mer enn du muligens tror. Det høres mega (x173) rart ut, men på en eller annen måte bryr jeg meg om deg. Jeg håper virkelig med tida at du finner en mening i ting. Vil at du skal ha det bra.

Anonym sa...

Hei. Høres ut som en skikkelig depresjon du er inne i.. Ledig-gange er roten til alt ondt ;)
Ps. Har et tips som faktisk funker. Hvis du kommer deg over grensa til Sverige så kan du kjøpe 1000 micrograms B12-vitamin tabletta.. De funker som F. Du får ikke tak i sterkere enn 6 microgram i Norge ;) B12 funker skikkelig på hjernen.. Både konsentrasjonen og velvære.. Tar alltid sånne en uke i forveien før jeg skal i store sjakkturneringer ;) Og de gangene jeg føler vinterdepresjonen, så gasser jeg på med B12 og tran :)

Bengt

Anonym sa...

when life gives you lemons, make lemonade.

neida, herregud! det er ikke lov å si..on the bright side, er du jo kjendis. men kjendiser har det vel ikke så godt innerst inne egentlig. jeg kjenner meg godt igjen i det du sier. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet. jeg er 21 år og går på et studie som interesserer meg i ræva. ikke søken om jeg fortsetter på det til neste år, men hva skal jeg gjøre da? mens alle venner fullfører bachelor er jeg fortsatt clueless. gotta love life.

men alt ordner seg, linnéa. spesielt for deg. det vet jeg. herregud, bare se hvor populær du er. du finner nok tilbake til livsgleden.

Anonym sa...

Elsker bloggen din! Men trist at du har det slik.. Håper du bare vet alle her ute som er innom bloggen din hver dag for å se hvordan du har det!
Håper du finner livsgleden, for den fortjener alle!

Sunniva sa...

Jeg har det akkurat på samme viset. :) Skal vi lage en klubb?

Istre sa...

Din siste setning viser at du midt oppe dette klarer å vise oss en vag form for irritasjon over tapet av iPhonen. Det varmer. Hold på irritasjonen. Synes ikke denne følelsen skal være noe mindre verdsatt enn glede, empati, begeistring, streben, omsorg, lyst, håpløshet, lykke, oppgitthet, tafatthet, mutthet, agressjon, rastløsheten... Et følelsesladd og flott innlegg var det.

Anonym sa...

det der var et trist innlegg. det er klart det er en mening med livet! gled deg over småtingene. (JAJEGVET KLISÉ) det er verdt å leve for alle minnene man har/får!

Trudy sa...

Mørketiden har kommet til Norge, ser jeg..

Alle skal dø, men det er jo ikke dét som er viktig (unntatt for sære religiøse mennesker som mener at livet først starter når man kommer til Himmelen og sånt). Dét som er viktig er å tenke at livet er en lekeplass, og du kan gjøre hva du vil med det! Pappa sa til meg gjennom hele barndommen: "Du kan ikke bare gjøre ting du liker". Jeg sier: "Føkk det, klart man kan"!

.. Så må du finne ut hva du liker å gjøre, da. Du liker vel å gå tur i fjellet? Hva med å ta seg en liten pause fra Oslo og dra hjem i noen dager? Litt mammapleie hjelper alltid.

Ja.. Og kondolerer ang. telefonen din.

Chalala, 24, metal-hippie-rocker. sa...

Du er en bra jente Linnéa:)

Inga-Lill sa...

du tror du vil dø, men i virkeligheten vil du bare bli reddet..

jeg gjenkjenner "følelsene". diiigger deg btw!!! :D:D

Sandra sa...

Du har garantert en form for depresjon. Gå til legen og få resept for noe for det, zoloft, cipralex eller lignende. Og evt. henvisning til psykolog. Man skal ikke ha det sånn! Og depresjon er forårsaket av en fysisk forandring i kroppen, kroppen produserer for lite av hormonet seretonin, og det må behandler med medikamenter. Det hjelper!

Anonym sa...

tenker det samme. Livet generelt suger, alle skal dø liksom.

Anonym sa...

Du er ikke alene om de følelsene der. Har det akkurat på samme måte.

Malin sa...

Du er ei knall jente! Du bare innser det ikke selv. Du lider av depresjon. Har selv hatt samme problemet. Du må snakke med noen. Jeg vet hva du tenker - "ikke faen!" - men det hjelper utrolig mye. Stå på! :) Jeg heier på deg.

Anonym sa...

Misunner de som ser mening og glede i alt, men likevel ikke er iq-troll.

Anonym sa...

LYKKE ER ET VALG.

Victoria sa...

Kjenner meg veldig igjen i "se for å ha sett, men ikke for å se". Forøvrig håper jeg med hele mitt hjertet at du vil få et annet syn på livet en dag. Det fortjener du.

Andrea sa...

For to år siden samlet jeg medisiner og alkohol for å ruse meg ihjel. Jeg gikk til psykolog, det hjalp meg, men sikkert mest bare for at jeg fikk noen å snakke med. Uansett kan ikke situasjonen min sammenlignes med din siden grunnen til depresjon var at jeg følte så sterke følelser hele tiden at jeg bare ville sprenges.
Lykkelig 90-modell

Anonym sa...

nuss

Solveig @ poona sa...

Kanskje har du rett. Kanskje er det ingen mening med noen ting som helst. Kanskje er det ingen vits i å bry seg om noentingsomhelst. For som du sier og har rett i: vi skal jo dø en dag uansett.

Men kanskje er det ingen vits i å gi seg før man har sett alt hva livet har å by på heller. Kanskje er det ingen mening i å ikke fortsette å gi det nye sjanser. Kanskje er det ingen mening i å kaste bort noe som kan bli veldig vakkert. Kanskje er det beste, tross alt, å fortsette å gi akkurat det en sjanse. Fortsette å gi livet en sjanse til å kjennes godt.
Bare kanskje?

Jeg vil sende over en klem til deg, jeg. Du er unik!

anders ringen sa...

når du sier det på den måten innser jeg at det ikke er noen vits med noen ting

ingvild sa...

Kjære Linnèa.
Jeg vet en del om tomhet, og om spiseforstyrrelser. Nå er det en del år siden(slik jeg har forstått), du ble frisk. Men likevel, tomheten kan ramme en når som helst og hvor som helst, og det er umulig å vite hvordan man skal håndtere det.
Det går over. Og det kommer kanskje tilbake. Det går i bølger. Men det blir bedre, tro meg. Jeg skal ikke be deg tenke positivt og sette pris på de små tingene, for det virker helt sikkert umulig. Ingenting gir mening. Høres kjent ut? Men jeg har tro på at det alltid blir bedre. Det gjør virkelig det.

Hvis det kan hjelpe noe som helst; her er en del av det jeg skrev på den tiden. Det ble langt, men du leser bare det du vil.

Det gikk litt over en måned før den kom snikende inn på meg; følelsen av å være fullstendig tom, verdiløs, tappet for alt av følelser. Jeg prøvde å kjenne etter, jeg tenkte hardere og hardere. Hva føler jeg egentlig? Hva er denne følelsen? Saken er at det ikke var noe som helst. Jeg hadde det helt greit. Helt OK. I en fase mellom å ha det bra og å ha det jævlig, i en periode mellom krise og tilfredshet, mellom statusene som ”syk” og ”frisk” befant jeg meg plutselig, og jeg ante ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg sto ikke lenger på kanten, men jeg var likevel ikke trygg på meg selv, jeg hadde det verken bra eller dårlig og jeg var ingen, ingenting. Slik jeg selv så det, kunne jeg like gjerne ikke eksistert.

Og hva slags følelse er egentlig tomheten? Det kan sies å være et umulig spørsmål. Svaret er likevel enkelt; det er ingen følelse. Jeg, kroppen min, hadde båret på ambivalens, på redsel, på anger, sinne og panikk. Alle disse kan forklares, kan defineres og forstås til en viss grad. Du kan finne oversikt over alt det gjør med deg i leksikon! Tomheten, derimot, er ingenting. Jeg var ingen. Det var ingenting som kunne definere meg, det var ingenting nevneverdig, ingenting. Tomhet er ingen følelse, men går under begrepet ”den tomme mengden” i matematikken. Det går innunder buddhismen som mangel på eksistens, og mangel på tilværelse underlagt Gud i kristendommen. Så hva var jeg? Ingenting, ingen.

13.08.10
Når jeg ler, er det som om hvert fragment av latteren, hver desibel den representerer, dundrer mot brystkassa innenfra. Det bryter seg ut, møter iskald luft og sprer seg kanskje et par sekunder; men henger ikke igjen slik det pleide. Det blir ikke værende, det er ingenting igjen her inne som vitner om at jeg akkurat lente hodet bakover og brast i latter. Bare tom lyd mot iskald luft. Hadde jeg ikke kjent munnvikene bevege seg, ville jeg ikke visst at jeg nettopp smilte. Det er ikke jeg som smiler, men kroppen min, ansiktet mitt, som uttrykker gleden jeg vet er forventet i situasjonen.

ingvild sa...

(forts)

Pappa sa jeg så gladere ut enn på lenge. Han så på meg med store, lykkelige øyne og sa jeg virkelig så glad ut. Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle ham sannheten; at jeg ikke var i det hele tatt. Alle mennesker er delt inn i to deler; utsiden og innsiden. Jeg brukte all kraft på å leve gjennom utsiden, uten kontakt med innsiden; for på innsiden var jeg ingen. Jeg hadde tømt meg for følelser, tømt meg for alt. Å forsøke å jage ut stemmen i hodet, var som å prøve å kvitte meg med meg selv. Stemmen var meg, vi var en. Hva gjør man når noen ber deg forkaste din egen trygghet, for å ødelegge deg selv? Man tømmer seg ikke for seg selv, men jeg måtte. Så jeg brukte utsiden for alt den var verdt, og jeg smilte, jeg lo og jeg var fullstendig skrapet for lidenskap. Jeg var ingen.


Jeg vekslet mellom to deler av meg; den ene, fullstendig tomme delen, og den andre, den som ville skrike, ville tømme seg for all krampegråt og sulte i dager. Den tomme delen av meg stilte seg nøytral. Den gjorde som fornuften ba om og stilte seg ikke kritisk fordi det tok for mye energi. Den andre, skrikende delen av meg, tømte meg for all kraft. Den rev meg opp og ødela meg, svartmalte tankene om å bli frisk og hylte at jeg var stygg, at jeg var tykk igjen, jeg var en idiot som lot meg lure til å spise. De kjempet mot hverandre, to deler av meg som ville vidt forskjellige ting, som hadde uforenelige mål og som ikke ville gi opp. Om nettene ble jeg liggende lenge, søvnløs. Jeg orket ikke gjøre noe som helst når dagslyset tiltok, hvert eneste lille gjøremål ble en kamp. Å rydde rommet var en kamp, jeg orket ikke. Bare å stå opp, ta en dusj og kle seg, ble et lite slagsmål mot meg selv. Jeg brukte all min makt til å komme meg på jobb. For hva står man opp for, når man ikke eksisterer? Hvorfor skulle jeg komme meg ut av huset og gjøre de tingene jeg hadde gjort før, når jeg ikke kunne føle at jeg gjorde det? Jeg var ingen, ingenting. Og det er ikke rom for de som ikke eksisterer, det er ikke noe rom å fylle. Det var ingen tomme plasser som ventet på meg, det var ingen som savnet meg om jeg lå hjemme og sov hele dagen. Jeg hadde kanskje snudd prosessen; men det hadde tappet meg for alt av energi, all glede og sorg, alle kontraster. Det var ingenting igjen.

29. august 2010
Det er så fryktelig tomt. Alt jeg gjør er å sove, og å gråte. Spiser og føler meg jævlig og utslitt. Sover. Er redd. Gråter. Alt jeg vil er å sove. Jeg er så lei, ingenting gir mening. Ikke nok til å ville stå opp, i alle fall. Absolutt ikke nok. Sover. I dag klarte jeg ikke frokost, eller lunsj. Jeg som virkelig trodde alt gikk bedre for tiden. Ødelegger jeg meg selv enda? Orker ikke dette igjen, ikke mer. Ikke omkamp.


Mat og kropp hadde vært alt jeg tenkte på, alt jeg var. Å ikke spise hadde definert meg, hadde fra mitt perspektiv styrket meg og gjort meg til den personen jeg nå var blitt. Du spiser for lite, Ingvild. Du er alt for tynn! I det minste eksisterte jeg, og det gjorde jeg ikke nå. Det var aldri meningen at jeg skulle bli så besatt av å være den personen som alltid tenkte på mat, på kropp, som alltid strebet mot noe mer, noe tynnere, noe bedre, men sjokkerende nok fant jeg at det nå var den jeg var. Nå skulle jeg ikke tenke på det, og det svekket meg som menneske. Det gjorde meg liten, ubetydelig, usynlig. I løpet av et år hadde jeg gått fra å være usynlig og ubetydelig til å bli lagt merke til. Snakket med, bedre likt. Bedre enn meg selv. Jeg fant meg selv med tankene kretsende; og jeg kom frem til at når jeg ikke var hun som bare ble tynnere og tynnere, gikk mer og mer ned og som ble sterkere og sterkere – da var jeg ingenting.

Jeg var ingen.



Du er utrolig sterk, Linnèa. Jeg vil du skal vite at jeg fant mye inspirasjon i deg da jeg strevde for å komme ut av den sirkelen. Jeg håper virkelig du finner noe som kan gi mening igjen, vintertiden er aldri lett å komme gjennom.

Anonym sa...

har ingen livsglede jeg heller.
depresjon er livet mitt.

Maria sa...

strengt tatt ingen grunn til å leve. livet er ca 75% elendig og meningsløst, men så er det den lille prosentdelen som er igjen da. følelsen man kanskje får av noe man bryr seg det minste om. hvis familie har det bra, venner, hvis man ser noe 'vakkert', hvis noe smaker noe godt.. øyeblikk er alt vi får :) ett triks: glis og smil med alt du greier, selv når du er alene, hele tiden, så lurer du hjernen til å tro at du har det bra, faktafaen!

sandra sa...

kjenner meg igjen i dette her, virkelig! håper det går fint med deg etterhvert, og at den håpløsheten du kjenner forsvinner.

kanskje det høres dumt ut, alle vi som skriver inn til deg og forteller deg hva du må gjøre og det hele. men vi vil deg bare godt. i hvert fall jeg! men du er et av dagens lyspunkter for meg, og for så mange andre. på dager der humøret er dårlig og jeg egentlig har mest lyst til å gråte, kan du få meg til å le. å få lese at du kanskje ikke har det så bra selv, gjør meg så trist. du er jo en så bra jente!

det beste rådet fra meg til deg, er å prøve å finne et mål. da jeg var langt nede, og ikke orket noe som helst, satte jeg meg et mål - noe som jeg kan jobbe mot.

dersom du har alt, er det vanskelig å ønske seg noe som helst. gjør noe som kan få et betydning. for DEG, og ikke for alle andre.

<3

Anonym sa...

Diagnose; Depresjon... huff, jeg føler det absolutt helt motsatt av det du skriver! Jeg nyter hvert sekund i livet. Det må være fælt å ha det sånn. Kanskje du burde begynne å studere og få noe mål i livet...

Anonym sa...

Husk at det er mange som er glad i deg <3 og bli bedre! <3

Anonym sa...

kjenner meg igjen.. eller, hvis jeg ikke gjør noe en hel dag eller flere begynner jeg å tenke sån her. Du finner nok en livsglede snart, skal du se :)

Anonym sa...

Hallo dagen derpå.. Det er søndag, det er november, det er mørkt og trist...ALLE føler det sonn da <3
Det ordner seg, det gjør det alltid

Anonym sa...

amen

Anonym sa...

Tomt for ord. Du er så fin, du. Ingen klarer å sette ord på slike ting som dette. Du gjør.

Anonym sa...

Jeje. Livet suger. :)

ulven sa...

Klem

Anonym sa...

Dette var trist å lese. Men vet du hva? Jeg har dager der ingenting gir mening, der jeg vil mest av alt bare finne ei høy bro jeg kan hoppe fra. Det er da du skriver noe som er fantastisk morsomt og bittert som får meg til å trekke på smilebåndet, og da er det kun deg som får det til, når alle andre har gitt opp.

Anonym sa...

Vi må date mer. Sitte i sofaen, spise pastiller og ikke gjøre noe.

Se det glitrer i det fjerne sa...

Der boer en hæslig Svartalf i mit Bryst,
Som stundom gjæster mig i onde Timer,
I Eensomhed, som midt i Livets Lyst -
Naar vaagende jeg drømmer eller rimer.

"Begriper Du ei selv," den hvisker fult, -
"Hvor den er indholdsløs, den hele Færden;
At Du har tabt din Tro paa Gud og Verden?

Og kan du ei forstaa, dit bryst er hult,
Dit ideal en Lygtmand i det Fjerne,
Dit Maal et Stjerneskud - og ei en Stjerne?"

-De store sjeler er ofte de som tror de er mest tomme, Linnéa. Men de gir også andre dybde. Det er alltid ensomt på de høye fjell.

Anonym sa...

uff, dette var jo bare trist å lese. Hvis du virkelig mener alt dette, så anbefaler jeg deg å oppsøke noen.

marthe sa...

linnea, du fikk meg til å grine.

Anonym sa...

Skulle ønske jeg kunne komme her å si; tenk positivt, det blir bedre. Men jeg har det sånn selv. Jeg har ingen livsglede, jeg gleder meg ikke over noe. Jeg kan glede meg til ting som skjer om noen måneder eller år, men når det først skjer så er det ikke så spesielt allikevel. Jeg ler mye, men jeg smiler aldri egentlig. Jeg kan ikke huske sist jeg virkelig smilte fordi jeg ble skikkelig glad og lykkelig. Om noen hadde spurt meg hva det beste som har hendt meg er, kunne jeg ikke svart, jeg aner ikke.

Jeg er ikke positiv, jeg greier ikke bli glad over ting. Jeg drømmer om ting som skal skje i fremtiden, men hva med tiden som er nå..

C sa...

Hvis det hjelper, så virker det som at du har et jævlig artig liv, og det bare fra de små tingene jeg får se via bloggen din. Tenk deg hvor jævlig fun jeg har det da..

Anonym sa...

Vil du si at det er SF din som har gjort at det har blitt sånn som du er nå?

Gribb1 sa...

Life's a bitch, and then you die. Deal with it.

Larsja sa...

Så utrolig vakkert, treffende og presist - "mista iphonen etter 4 dager, gøy så lenge det varte". Likegyldig men såret på en gang.

Anonym sa...

Wow... Bra skrevet.

Randomogmonsterlol sa...

Neineinei
Jeg vet hva du mener, og av og til tenker jeg at jeg bare burde ta livet mitt på en utrolig dramatisk måte slik at jeg bli monsterkjendis.

ikke gjør det da :)

da vil du jo faktisk ikke få sett kule avisoppslag om deg selv eller reportasjer på tv, og da er det liksom ikke noe vits.

Emilie sa...

Du gir meg masse, Linnéa! Jeg håper du kommer til å få det bedre, og det tror jeg virkelig på innerst inne! Jeg gleder meg hver gang jeg går inn på bloggen din, men blir ikke lei meg hvis det ikke er noe nytt, da bare gleder jeg meg til neste gang! :)

Maria sa...

Herregud.

Husk at ikke alle er like -
Ikke alle KLARER å glede seg over de små tingene i livet.

Det er ikke slik at man bare setter seg ned og bestemmer seg for å slutte å like livet, det er noe som skjer.

Men det som kanskje kunne funket for deg, Linnéa, er eksponeringsterapi. Bare "reise bort" noen uker og jobbe aktivt med problemene dine i samråd med profesjonelle. Det at du er deprimert har nok en del å gjøre med spiseforstyrrelsen din, og nettopp derfor tror jeg du kan ha godt av å presse deg selv på det området.

Det er hjerteskjærende å lese det du skriver. Lykke til!

Anonym sa...

http://www.youtube.com/watch?v=IfQJ_V9K3EM

:)

Maria sa...

<3

Trine sa...

Er dette noe du føler hele året, eller er det sesongbetinget? Lykke til med alt vertfall, du kan få til det meste, og du finner nok ut hva du vil etter hvert skal du se:)

Anniken sa...

Du gir meg glede, ved at du blogger. Jeg trekker alltid på smilebåndet når jeg leser dine innlegg. Og av alle bloggene jeg leser på en dag, leser jeg din sist, fordi den er høydepunktet av alle bloggene. You make my day : )

Anonym sa...

Huff.
Livet er ofte meningsløst.
Men du har mer invirkning på folk en du tror.
For eksempel meg.
Når jeg er trist og lei og har kranglet med kjæresten, (noe som skjer mer og mer for tiden :( . Så går jeg rett inn på bloggen din. Har du skrevet nytt innlegg er det fantastisk. Hvis ikke blar jeg litt tilbake og leser noen gamle innlegg. Humøret går fra tårer fra før jeg leser, til latter og smil etter jeg har lest bloggen.

Det viktigste er å komme seg ut og gjøre ting for å komme seg ut av en depresjon. Enn om det er alene. Å sitte inne mye kan gjøre livet meningsløst for hvem som helst. tro meg. Bare å gå seg en tur på fjellet eller lignende. Holder man seg aktiv/opptatt kommer ikke slike tanker så hyppige.

Liker at du har blogget mer i det siste <3

Anonym sa...

Jeg bryr meg ikke noe om om du er deprimert jeg, jeg leser bloggen din uansett.

Og forresten, så synes jeg IKKE at du skal oppsøke noen, bare leva livet og så blir det alltid bedre etter hvert av seg selv og sånn.

Sara sa...

Kunne faen ikke vært mer enig. Livet er så ubeskrivelig meningsløst.

Anne Lene sa...

Ja, men da har dere noe felles da. Du og Malmömannen. Aspergers syndrom.

Anonym sa...

Livet har mening i seg selv. Øv på å nyte øyeblikkene.

Zara sa...

Kjære deg. Jeg er ikke psykolog og har heller ikke noen diagnose å komme med. Men får vondt av deg, selv om jeg ikke kjenner deg, skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at du skulle få det bedre. Håper du har noen som tar seg av deg, ønsker deg alt godt. <3

Catarina Sophie sa...

Linnéa! Håper du blir lykkelig!

tett sa...

Hei Linnea, du er berre deprimert og veit at det er fint å dø, men det er fint å leve og. Eg leser sjølvhjelpsbøker og blir ledd av. Dei med dei mest kleine titlane som "lev her og nå" er best.

Anonym sa...

Så utrolig bra skrevet! Jeg tror alle kjenner seg igjen, og du sier det ingen andre andre tørr å si. Stå på, digger deg!:D

Christine sa...

Du har et kjempe talent, og det er fortellerevnen din.
Både"morsomme" og seriøse innlegg er så velformulerte og godt skrevet. Jeg liker det og er veldig imponert over deg!

Anonym sa...

smil
redder dagen

Tove sa...

Det finnes en mening, og det er at vi ikke skal lete etter meningen med alt. For da blir alt meningsløst. For ja; vi er bare små "ubetydelige" prikker på denne jorden. Det finnes en mening, og det er at man er. Du er, alle du er glad i er eller har vært. Og det er nok det.

Drit i alle som sier "å, du må bare finne gleden i de små tingene". Da får man bare enda mer depresjon.. fordi man leter og leter og ikke finner den der jævla gleden i de der små tingene. GÅ og snakk med noen (Nei, ikke en lege. Da propper han deg bare full med medisin. Men en psykolog kanskje). Så pluteslig en dag så skjer det samme med deg som skjedde med meg: Jeg sluttet å lete etter lykken, meningen, og gleden. Og da bare snublet jeg over den en dag. Den hadde vært der hele tiden, jeg bare såg den ikke. Fordi jeg lette etter noe annet enn det den faktisk viste seg å være.

Gjør ting som "skal gi deg glede" selv om de ikke gir deg glede. Det man blir vant til, liker man til slutt.

og dessuten; life's a bitch and then you die. Men bitches er jo de morsomste likevel :)

Ivana sa...

Jeg kjenner meg igjen.
Det er bra at noen skriver det om det!

Anonym sa...

Helt enig. Eneste grunnen til at jeg studerer er fordi jeg skal tjene penger til livets opphold. Er ikke redd for å dø, det skjer jo en dag uansett.

Edona sa...

Utrolig bra og ærlig innlegg.
Ps. se "Adam" - han har Aspergers, men får livsglede - det fins håp!

Eirin sa...

Vinterdepresjonen har kommet til deg også ser jeg .. :(
Skulle ønske jeg bare kunne ligget i sengen frem til livet har noe mer å by på enn disse dødsønskene.

Anonym sa...

Huff, dette var ikke kjekt å lese .-( Høres ut som om du er inne i en depresjon. Jeg tror de aller fleste har en periode i livet der de tenker like tanker som deg. Jeg tenkte masse på dette når jeg var rundt 19-20. Man må rett og slett tvinge seg selv til å ikke tenke disse tankene, det hjelper ingenting. Alle vet at vi kommer til å dø en dag, men det handler jo om å gjøre det beste ut av livet. Prøv å finne deg en ny hobby eller en idrett du interesserer deg for og gjør ting du liker. Når du får disse tankene, må du bare prøve å gjøre det om til noe positivt istedenfor selvom det ikke er lett. Enhver hadde blitt deprimert av å gå å tenke slik som deg. Kanskje du bør gå til en psykolog for hjelp? Håper hvertfall du kommer over denne depresjonen og klarer å sette pris på livet igjen. Det klarte hvertfall jeg og sikkert mange andre også! Lykke til, stor klem<3

irene sa...

lol bra vi er to

Silje Kristin sa...

Det finnes ingen mening med livet, og vi mennesker er bare kosmiske tilfeldigheter som ikke spiller noen rolle. Vi blir født, formerer oss og dør. Ingenting betyr egentlig noe, og naturen går bare sin gang. Men for at livet skal bli utholdelig gjelder det å "skape sin egen mening" med livet. Finn noe du engasjerer deg for og som gjør deg glad! Begynn å studer?! Kanskje det vil vise seg at du liker det likevel, og du kan få en jobb som blir din "mening". Skift tankegangen din, og sakte men sikkert vil ting bli bedre. Jeg snakker av erfaring. Jeg skiftet hele livsstilen min, og jeg har gått fra en "hva er meningen med livet" holdning, til å kunne smile og glede meg over.. ingenting. Når jeg har klart det, er jeg sikker på at du også kan klare det :)

therese sa...

Linnéa,
jeg skal gi deg det beste rådet du noen gang har fått, du må begynne å spise.
Det høres kanskje teit ut og ja, jeg vet at det ikke er så enkelt som det høres ut som. Men stol på meg, jeg har vært akkurat der du er, og enda lengre nede muligens.
Jeg hadde hatt spiseforstyrrelse så lenge jeg kunne huske. Noen ganger ble jeg halvveis frisk, det vil si at jeg la på meg, men jeg fortsatte det spiseforstyrrede tankemønstere. Jeg tenkte forstatt på hvor mye jeg veide, hvor mye kalorier det var i kokt skinke og hvor mye jeg skulle trene. Og kroppen min ble helt utmattet. Den var tappet for energi. Og når du går på tomgang, når du ikke har overskudd, da blir livet meningsløst.
Jeg ble frisk når jeg kastet badevekten, ignorerte kaloriinnhold og spiste til jeg ble mett. Det var vanskelig i begynnelsen. Jeg ble gretten når buksene ble strammere og følte meg som en vandrende hvalross. Etterhvert gikk det seg til, jeg fikk til og med pupper som en bonus! Og de puppene er helt awesome og ha på byen. For første gang følte jeg meg som en kvinne (jepp, sykt teit å si, men det er fakta). Og jeg tillot meg selv å være frisk, fremfor å være halvveis frisk. Bare fordi du ikke sulter deg med å ikke spise lengre, så sulter du deg ved å spise lite og trene mye. Det er en spiseforstyrrelse det også. Så Linnéa, hvis du noen gang skal bli helt frisk, og få tilbake lysten til å leve, lysten til å være omgitt av mennesker, lysten til å studere og bli noe og ikke minst være lykkelig, da må du begynne å spise. Punktum

Anonym sa...

eh.. hva har manglende livsglede med aspergers syndrom å gjøre..?

Anonym sa...

Du, kjære deg. Mye av dette stemmer for mange, men for fleste parten ikke hver dag. Jeg syns du skal gå til en relasjonsterapeut. Selv har jeg vært spiseforstyrret og ikke hatt livsgnist i mange år, inntil jeg begynte å gå til henne. Ikke at livet er en evig drøm på lykkepiller, men jeg legger vekt på andre ting. Ting jeg ikke ante betydde noe for meg. Vær så snill, for du er så fantastisk!

Lisa sa...

Tror vi mennesker har et iboende behov for at alt skal ha mening. Eller, at vi i alle fall skal forstå hvorfor ting skjer og sånn.

Iblant er det ikke mening i noe som helst. Men vi må bare se framover å gjøre det beste med det ene livet vi har. Alternativet er ganske bedrøvelig..

Gode dager kommer og går, og det gjør også de dårlige.

Må bare tenke; hva er det som gjør at DU har det bra med deg selv og det rundt deg? Et glass Pepsi Max når du har vært ute en tur, favorittprogrammet på tv, å skrive, å lese, eller bare å ligge og tenke på alt mellom himmel og jord?

Skal ikke si noe om du har en diagnose eller ikke. Men det er helt normalt å ha perioder der det meste virker helt meningsløst og uoverkommelig. Er det som gjør deg menneskelig!

Anonym sa...

er du også linnea på flinkepiker.org?
lolz

valiumsvalsen sa...

Haha WORD. hilsen asbergerkid :-)

SA sa...

Den største glede i livet er å gjøre andre glad. Og du gleder mange ved å skrive denne bloggen og å være den du er Linnéa.

Anonym sa...

Har alltid hata deg litt fordi du er så pen, og fordi du er så tynn. Har alltid hata deg litt fordi du virker så care til alt, og fordi du virker som at du bare vil ha det gøy og leve livet.

Akkuratt nå virker du som ei stusselig, deprimert jente med anoreksia og dårlig selvtillit. Nå liker jeg deg på en måte litt, fordi nå har du vist at det eksisterer et menneske i deg.

Håper for all del dette kommer til å gi deg et push å ta tak i latteren igjen, hater deg tross alt ikke så mye at jeg vil du skal ha det vondt.

Anonym sa...

døh. man kan bli deprimert - jeg skjønner - men kom deg opp av den gørra der. ikke noe mening i å føle det sånn hverttfall. vært forelsket før kanskje? jeg vet det høres utrolig teit ut, men det er en følelse som gjør det verdt å leve. hang in there, du er en super jente :)

Sunniva B. Kaalaas sa...

Nå ble jeg trist Linnéa. Du tror kanskje ikke på meg når jeg sier det, men du betyr faktisk mye for mange mennesker. Vennene dine, familien din, de du jobber med, og alle de som leser bloggen din. Du betyr noe for alle de som smiler når de ser at du har skrevet et nytt innlegg, alle de som ler når de leser det. Du betyr noe for meg, fordi du er morsom. Jeg blir som oftest glad når jeg leser bloggen din. Du eier! :)

Anonym sa...

Dette er som å lese om meg selv for ikke mange år tilbake. Jeg gidder ikke si at "det går bra," for jeg vet det ikke hjelper så lenge du er i den sinnstemningen du er i nå.

Vil bare gi deg en kjempeklem for det er det eneste som funker. For en liten stund iallfall.

Marita sa...

wow, må si jeg virkelig kjente meg igjen i alt det der..

Anonym sa...

Du er ikke alene.

Anonym sa...

jaja, du er i så fall kjendis.

Anonym sa...

Jeg sovner av folk som later som de er interesserte og energiske bare for å virke normale. Og folk som ikke kan holde kjeft når det ikke er noe å snakke om... Ja. Takk! Du er min helt. Serr.

gudliksom sa...

Du, jeg er sikker på at du en dag vil våkne opp av det du er i nå. Du vil innse at livet egentlig ikke er så jævla ille, alle har en slik periode som deg, bare kanskje ikke like ille. Jeg ble veldig trist da jeg leste det du skrev. Kanskje du burde begynne på en god bok? Det hjelper alltid meg. Da får jeg ut de vonde følelsene. Lykke til hvertfall! Jeg vet det er mange som bryr seg om deg!

girl, interrupted sa...

Jeg liker deg når du er menneskelig...

Leni sa...

"Barn med Aspergers syndrom synes å ha spesielle vansker innen områder som inkluderer humor, ironi og erting"

I DONT THINK SO!

Håvard sa...

Jeg er helt enig med deg på mange måter.

Tante Berit, aka Beirut og Berta sa...

Men fuglen din da? Blir du ikke veldig glad av alt det morsomme og skøyeraktige den tullete fulgen din gjør og sier. Den tøysete kanarifulgen er jo en riktig tøysekopp, eller?

Anonym sa...

Godt vi er fler.. Min livsgnist er sporløst forsvunnet gitt.

Anonym sa...

Selvfølgelig er det en mening i det du skriver. Dette er jo årsaken til at vi hele tiden gleder oss til nye oppdateringer fra deg.

Jeg har nytte av det du skriver. Veldig ofte gir du meg latter og glede (noe som gjør livet mitt verdt å leve), andre ganger får du meg til å se mer alvorlige ting fra en annen side. Jeg trenger innleggene dine!

Som flere andre skriver; den vonde tiden kommer til å gå over, og livet vil smile til Linnea igjen en dag. Jeg tror det å snakke med noen kan hjelpe deg å komme raskere opp av det sorte hullet du er nede i nå. En psykolog kan hjelpe deg å få et litt annet perspektiv på ting. Du har ingenting å tape på å snakke med noen.

Kunsten å leve et lykkelig liv er nok ikke å vite hva meningen med livet er (hvem vet vel det?), men å klare å ignorere det faktum at man aldri vil få vite nettopp dette.

Drit i meningen med livet. Snakk med noen som kan dytte deg litt i riktig retning. Kom deg ut (tur og trening) selv om du ikke har lyst.

...Så håper jeg ting snur seg fort for deg. Du er en fantastisk person som er verdsatt av veldig mange mennesker. Vi krysser fingrene våre for bedre tider snart!

Anonym sa...

tenk å si at DU ikke kan gi noe? Du gir meg glede hver gang jeg ser et nytt innlegg hvertfall! Jeg lever for deg og bloggen din.

Og du er DRIT PEN!

Benedicte sa...

Hei Linnéa! Det kan hende dette bare er tomme ord, men jeg vil skrive dem til deg likevel: du VIL se at livet kan være vakkert og fint igjen, og selv om man kanskje ikke finner en mening i det store og hele, vil du finne en slags mening med ditt liv fordi du vil leve sånn. Du er en fantastisk morsom og unik, vakker jente. Jeg kjenner deg ikke, men man vet allikevel noe.

Etter regn kommer alltid sol! Prøv å gjøre ting som er lystbetont og føles godt for deg nå!

Jeg sliter selv med spiseforstyrrelser og depresjon, og vet hvordan det er. Tanken på å spise lite, veie meg, veie mat, alt det drittet føles ut som en løsning på alt, men det gjør alt bare mye, mye verre. Du er kommet langt, Linnéa, du er så flott! Noen ganger må man bare konsentrere seg om å gjennomleve. Klemmer fra meg

charlotte j sa...

you should learn to appreciate things. it's easy.

emilie waaler sa...

du må ikke tenke sånn!.. eller, hverken jeg eller deg kan bestemme hva du skal tenke eller føle. men jeg synes det er så dumt å lese at du ikke har noen livslglede! men en ting er sikkert; du har MYE å gi MANGE. bare ved å blogge så gir du hvertfall meg (og hundrevis av andre) et smil om munnen :)

Anonym sa...

<3<3<3<3<3

Anonym sa...

Kjenner meg så sinnsykt igjen! Har hatt det sånn i større eller mindre grad i 6 år.. Er nå 20 og skal liksom begynne å studere neste høst. Det er et helvete. Jeg hater skole, og jeg er ikke interessert i noe som helst som det går an å studere. Men da har jeg altså vært hjemme i 2 år uten å gjøre noen ting, så jeg må nesten... Ser ikke meningen med noe egentlig, og fantaserer om hvordan det hadde vært å bare ikke være her.. Jeg hadde ikke vært her hvis jeg ikke hadde brydd meg så mye om familien min for å si det sånn. Så det er grunnen til at jeg lever. Ingen ting annet i livet mitt er verdt å leve for. Hyggelig, ikke sant?

Så jeg skjønner deg. Håper du får det bedre :)

Alexandra sa...

Den følelsen har jeg også hatt i mange, mange år, så jeg fikk diagnosen dystymi! Selv om det er trist å være trist, så er det digg å alltid kunne skylde på sykdommen!
Også hjelper psykologen min da, sånn at jeg faktisk klarte å være lykkelig en gang, før jeg ble deprimert igjen.

Trine-mørketidshater sa...

Kjære Linnéa.
Du betyr noe for mange, det ser vi av responsen her. Jeg håper at alle vi betyr litt for deg. At vi ønsker deg godt. Jeg synes det er farlig å forenkle oppfatningen din av livet AKKURAT nå. Og komme med råd om å se "de små gleder". My ass !! Krum ryggen og stå på. Også håper vi at det går over - for oss alle.

Anonym sa...

Du betyr mye for oss rundt deg og du gir utrolig mye av deg selv til vennene dine. Jeg leser alltid bloggen din og da savner jeg dine skarpe kommentarer og de morsomme formuleringene dine.

Glad i deg Linnéa :)
Beate

Anonym sa...

Du kjenner ikke meg, men jeg føler på en måte at jeg kjenner deg, så derfor tar jeg meg friheten til å si at jeg bryr meg om deg og er takknemlig for at du finnes. Sannsynligvis er det ikke mye jeg kan skrive for å hjelpe deg, men jeg vil at du skal vite at det du skriver hjelper meg masse til å tenke over ting jeg ennå ikke er klar for å snakke om. Nå høres jeg ut som en sentimental unge, men du må vite at det hadde jeg aldri klart å være for et år siden. Takk.

Linnéa sa...

Trudy; Hahahha

Hva aspergers har med saken å gjøre; mangel på empati. jeg har feks ikke den der sjukt-god-på-en-ting-delen.

nei, jeg er ikke linnea fra flinke piker.

men la meg presisere at dette er sånn jeg alltid tenker, og jeg vet ikke - kanskje er jeg kronisk deprimert. dette er ikke noe nytt, jeg har bare ikke satt ord på det før nå.

tante berit: jeg hadde et håp, men den viste seg å være enda kjedeligere enn meg.

gudliksom: jeg har det da ikke ille, det er sånn jeg er og har innfunnet meg med det.


eller takk så meget for masse hyggelige kommentarer <3

aleks sa...

du er den morsomste sucidale jeg kjenner(leser om)

Yvonne Nicole sa...

Kjenner meg utrolig mye igjen i det du skriver (ok, så bryr du deg kanskje ikke om akkurat det). Uansett .. Utrolig sterkt av deg å skrive et slikt innlegg!

Eirik Abri sa...

Og slik fortsetter det bare. Stol på meg.

Anonym sa...

jeg tror/er overbevist om at det er mange i norge som føler det sånn som deg, megselv inkludert i mindre grad. Min bror hadde selv aspergers og tok selvmord for ett år siden, og jeg tror ikke du har aspergers.du har for mye selvironi til det og du kan sette ord på følelser. jeg tror grunnen til at altfor mange mennesker har det slik i norge i dag er rett og slett at vi har det for lett.vi er så og si født meg sølvskje i munnen og trenger så og si ikke jobbe for noenting her i livet med mindre vi ønsker (tenk på hvor lett det er å få trygd?) jeg sier ikke at dette uønskelig, men jeg syntes iallefall at velstand gir grobunn for depresjon. norge er ett rikt land. problemet i mine øyne er at depresjon fremdeles er ett hysj-hysj emne,enda SÅ mange av oss går igjennom det i en eller annen periode i livet vårt.

Anonym sa...

READ ME

= Depresjon. Been there, done that, got the t-shirt. Du er ikke alene om å føle det slik.

The good news is; du har et valg! Du trenger ikke ha det slik, du kan faktisk VELGE det bort! Ikke la det spise deg opp. Gå til legen din i morgen, forklar slik du skriver det her, og hun/han vil hjelpe deg videre derfra.

Choose life, liksom.

i.

Peder sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Peder sa...

er jo som følge av nettopp denne altomfattende meningsløsheten at jeg er i stand til å sove om nettene. ville ikke vært foruten. lol

Anonym sa...

sender varme tanker til deg

Anonym sa...

Ingen vits i å gå til lege med depresjon, som en over meg her tror, de vil bare selge deg lykkepiller og slikt fjas.

Anonym sa...

Hahaha! Herregud! Jeg er heelt enig med deg! Bra sagt. Alltid følt det har vært noe feil med meg jeg. Men godt å se at det ikke bare er jeg som tenker slik!

Anonym sa...

! Det hjelper hvertfall ikke å bli fortalt at man skal glede seg over de små tingene

Alle har forventinger av en som person, men om man ikke VIL selv, så er det trist..

Hiss sa...

Jeg håper noen du bryr deg om har vett nok til å gi deg en god klem. Det løser ikke verdensproblemer, bare nesten. Her har du et cyberhjerte: <3. Håper det går bedre med deg etterhvert, for det forjener du. Her kommer et hjerte til. <3

Anonym sa...

Happiness is not a destination. It is a mood, it is not permanent. It comes and goes and if people thought that way then maybe people would find happiness more often

Marit sa...

Hadde du vært døende, hadde du latt deg bry. Jeg kunne ikke bry meg mindre om døden før. Nå er alt annerledes.

Ingunn sa...

<3
Hva heter fuglen din?

Anonym sa...

Så deg på God Morgen Norge. Du var veldig annerledes "live" en du virker på bloggen. Du virket veldig sjenert og yndig. Ha en super dag :)

Marthe sa...

Du er fantastisk!

Morten sa...

Hei Linnéa,

Det du beskriver her er relativt drøyt, med tanke på hvor "bra" du har det i forhold til mange andre i verden.

Jeg syntes du virker lite reflektert over hvor heldig du er som bor i Norge, og har familie/venner til å ta vare på deg.

Du er en fantastisk blogger, og som en 26 år gammel gutt(mann?) som ikke leser noen andre blogger, burde det i allefall telle for noe!

Cheer up, ei frekk dame som deg lander alltid med beina på jorda, og selv om imaget ditt som "ubrukelig bitch" konstant blir vist til oss, tror jeg samtlige som leser bloggen din fast vet at du er så mye mer.

Frida Strømme sa...

Du er fantastisk du, og ikke tro noe annet! Jeg har alltid lest bloggen din, og bare din, og jeg elsker den.

Nina BEH sa...

Haha... Visste du at hvis man er en drittunge som mister skikkelig mye ting og har en diagnose så kan foreldrene dine få utvidet barnetrygd?
True story.