Alene hjemme

For et døgn. Dere vil ikke tro det.

Jeg er jo - som sagt, for de som orket å lese forrige innlegg - i Molde.

Jeg ankom Molde onsdag ettermiddag ved hjelp av en flyvemaskin. Jeg liker ikke å fly, utelukkende på grunn av all ventingen. Personlig har jeg ikke noe imot å vente, for jeg er vant til å vente. Men å se på at andre venter - det behersker jeg bare ikke. Jeg vil helst ikke utdype.



Uansett. Idet jeg omsider ankom Henrik Ibsensvei, fortalte mamma at hun og hennes ektefelle hadde tenkt seg til Gran Canaria dagen etter, for en to ukers ferie. De hadde altså satt opp en felle og lurt meg til å komme, slik at jeg kunne passe på alle de hjerneskadde dyrene mamma samler på.





Til gjengjeld sa imidlertid mamma at jeg kunne få kjøpe akkurat det jeg ville på Bunnpris mens de er borte. Bunnpris har mange ting jeg liker, så jeg sa at det var greit.



Men først, var det plutselig min oppgave å frakte mamma + ektefellen hennes til flyvemaskinen som skulle til frakte dem til Gran Canaria igjen. Flyvemaskinen deres skulle gå klokken 9.30, så jeg måtte stå opp klokken:



hold dere fast



07.55




Jeg hadde ikke lagt meg før klokken 05, så jeg var ikke helt sikker på hvem jeg var da jeg våknet. Eller, jeg la meg klokken 00.30, men jeg turte ikke å sove på grunn av vinden som kan snu når som helst.

Mamma hadde på forhånd sagt at jeg skulle frakte dem, så jeg antok at jeg skulle styre bilen. Men plutselig skulle jeg visst bare sitte på. Jeg sto altså opp klokken 07.55 for å sitte på.



Uansett. På vei mot flyplassen, så vi mange barn langs veien med sekk.



Jeg var litt trist fordi mamma skulle reise, for jeg visste at jeg kom til å bli igjen helt alene med broren min, som også er på besøk for å få gratis ting på Bunnpris. Her er mamma + ektefellen/stefaren min, som jeg for øyeblikket ikke husker navnet på.



Men, idet jeg skulle gi mamma en klem, lurte hun noe ned i bukselommen min, mens hun sa «ikke ta mer enn en halv om gangen. IKKE mer enn en halv.»

Og til min store begeistring, hadde jeg fått SOVETABLETTER! Dette blir den beste ferien EVER!


Etter at jeg hadde kjørt hjem, skjedde det en ganske dramatisk hendelse. Men når jeg tenker meg om, er den egentlig ingenting å skrive hjem om. Fullstendig uinterssant, blottet for underholdning.

Long story short: Jeg måtte støvsuge sofaen.





Så dro hunden og jeg på fjellet.




Så kjørte jeg innom Bunnpris, og kjøpte alle de dyreste tingene de hadde.



Jeg kjøpte blant annet kamskjell, noe jeg er ganske sikker på at jeg ikke liker. Men det var noe av det dyreste de hadde.



Vet ikke hvordan jeg skal lage det, tenker vi kjører dem i microen bare.

Mamma har også tegnet litt til oss før vi dro.




Oi, nå har jeg ikke noe mer å fortelle.

Nei vent, nå gikk jeg og laget meg et kamskjell. Jeg kan vise dere oppskriften.

Først slo jeg på en stekepanne skikkelig varmt.



Men jeg hadde juksa litt, og for jeg la et kamskjell i kjøleskapet tidligere i dag.



Da det begynte å ryke fra stekepannen, puttet jeg det bare oppi pannen.



Så telte jeg til 120, før jeg snudde det.



Så gikk jeg bort til kjøleskapet og hentet ketchup, og da jeg kom tilbake, var det ferdig.



Flyttet det over fra stekepannen til et fat



Kvernet litt salt over, og hadde ketchup som dip. Det var ganske bra stekt, tror jeg. Og da jeg var ferdig å spise det, hadde jeg nesten lyst på mer. Men det var nok mest sannsynlig på grunn av ketchupen, er så svak for ketchup.



Anbefales.