27. sep. 2011

Travelt

Jeg har hatt så mye å ta hånd om her hjemme.

Jeg har blant annet sendt en sms til huseieren vedrørende kjøleskapet vårt/mitt.

Jeg har nemlig - i de siste to årene mens jeg har bodd her - hatt et unormalt varmt kjøleskap. Selv om jeg har latt det stå på null grader, har jeg i alle disse årene likevel mistenkt at det har holdt noen grader varmere.

Samtidig har jeg ikke helt greid å bry meg, ettersom jeg sjelden har noe i kjøleskapet.

Så det var ikke før nå nylig - etter at leieboeren begynte å ha ting i kjøleskapet - at jeg fant ut at jeg kunne sette klokkealarmen min inn dit, ettersom den har temperaturmåler.



Og tenkte jeg det ikke: Temperaturen viser seg å ligge på hele syv varmegrader.



Men heldigvis er det ikke lenge til vinteren, og jeg kan igjen bruke soverommet mitt som kjøleskap.

Ettersom jeg fortsatt ikke har fått varmeovnen jeg ble lovet for to år siden, synker temperaturen der inne til 0,4 grader i desember og januar.



Men det gjør ikke noe. Jeg har sluttet med å sove uansett, så jeg er ikke på soverommet så ofte.

Jeg elsker jo egentlig å sove, men får man det ikke til, får det heller bare være.

Utenom å ha sendt denne SMSen til huseieren, kan jeg ikke skryte på meg å ha gjort så veldig mye. Eller jo, her om dagen var jeg faktisk så desperat at jeg meldte meg inn i SATS igjen.

I starten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle legge sammen den nye sparkesykkelen min, så jeg måtte la den stå igjen i et åpent skap i garderoben, noe som uroet meg under hele treningsøkten.



Heldigvis sto den fortsatt der da jeg kom tilbake, selv om jeg mistenker at noen kan ha lånt den.



Men uansett, jeg har selvfølgelig kommet på andre tanker igjen nå og blitt lei av SATS. Jeg tåler jeg ikke trynet på folk lenger, så jeg må bare være inne. Det spiller uansett ingen rolle nå, for jeg skal hjem til Molde i to uker.

Der skal jeg heller ikke gjøre noe.

Men vet dere hva?

Det var for noen dager siden, før jeg hadde sluttet å praktisere all form for søvn, at jeg våknet midt på natten og - rett og slett hadde glemt hvordan jeg så ut.



Så jeg måtte gå ut i gangen, midt på natten, for å se meg selv i speilet. Og jeg ante ikke hva eller hvem som kunne vente meg i nattens speilbilde.


For alt jeg visste kunne jeg ligne på et tre.



Jeg vet ikke om det var ønsketenkning, men det var i alle fall ikke et tre i speilbildet. Typisk nok kom jeg uansett på hvordan jeg så ut med én gang jeg slo på lyset.

(Hadde ikke vannis da jeg våknet, men så ganske lik ut som her: )




Men hvem vet, det kan jo skje. Vinden kan snu mens du sover, og plutselig er du et tre.

Uansett, etter denne hendelsen sluttet jeg med å sove. Jeg har jo ikke lyst til å bli et tre. Eller, jeg vet ikke.

Denne hendelsen med speilet skjedde for øvrig natt til i dag. Muligens ikke av noens interesse. Det er jo det jeg har sagt hele tiden.

Jeg tror bare dere må greie dere uten å ha tilgang til kommentarfeltet i en stund også, for jeg holder på å bli splitter pine gal. I tillegg til å måtte høre på trance dag ut og dag inn, høres det ut som om noen maser på meg konsant inne i hodet. Men så vet jeg at det bare er fornuften som roper at jeg må ta meg sammen, men jeg nekter. Jeg NEKTER å fungere som et normalt menneske når resten av samfunnet går fritt ute i gatene og oppfører seg som de gjør. Jeg har lyst til å kaste noe HARDT på alt og alle, men så vet jeg at vold løser ingenting, og at jeg heller burde skade meg selv fremfor andre.

Bare la meg være i fred, er dere snille.

Når jeg tenker meg om, lar egentlig alle meg være i fred. Det setter jeg pris på.


Nei, tar en vannis for laget og sparker meg en tur kanskje.