Sees vi i morgen? Nei

Døden steg inn gjennom vinduene og trengte inn i våre borger. Den rev småbarn bort fra gaten og unge menn fra torgene. Tal således, sier Herren: Lik av mennesker skal ligge som gjødsel ut over marken, som kornband etter høstfolkene; det er ingen som samler dem opp.

For en stund siden etterlyste jeg på Twitter en lik kappe som den mannen med ljåen har.



Men til min store fortvilelse, fikk jeg bare linker til kapper laget av tynn plastikk og med spisse kanter.



Gleden var derfor stor da mamma i forrige uke hadde med seg en ny morgenkåpe til meg, som - hold dere fast - var NESTEN HELT LIK mannen med ljåen sin. Den hadde riktignok hvit plysj i hetten, men hvis man drar den skikkelig langt ned i ansiktet er det ingen som legger merke til det.





Men vent litt, før jeg går videre. Allerede nå spør kanskje noen seg om hvor vidt dette er interessant, slik som Stein her gjør i hvert eneste innlegg:



Jeg tror nok definisjonen på interessant er ulik for veldig mange - jeg finner for eksempel ikke dette er interessant overhodet. Nå finner jeg dog svært få ting interessante, jeg følger for eksempel verken med på nyheter eller politikk, og jeg leser ingen bøker med med en spesiell tematikk.
Jeg kan til nød strekke meg til å si at jeg synes Masterchef er interessant, men der går også grensen.

Men som i likhet med svært mange andre, synes en at sin egen person er interessant - eller i alle fall er det eneste som betyr noe. Når folk for eksempel mailer meg side opp og side ned med sine problemer, scroller jeg alltid bare ned til bunnen for å se om det står noe om meg der. (Etterfulgt av å be dem om å søke hjelp, naturligvis.)

Noen av dere har til og med påstått at jeg praktiserer egosentrisk tenkning (manglende evne til å skjelne mellom eget og andre menneskers syn på et problem eller en situasjon. Egosentrisk tenkning er særlig fremtredende hos barn opp til fem års alder.)

Men jeg vil bare avvise disse påstandene umiddelbart, og heller hevde at jeg forstår hvordan de fleste av dere tenker, og at jeg i alle høyeste grad forstår problemene deres. Men jeg vil unødig være en del av noe av det. Jeg mener ikke at man ikke skal bry seg, men at man må da greie å kunne begrense seg til ting man interesserer jeg for. Hadde vi alle praktisert dette, hadde vi for eksempel sluppet unna den overflødige smalltalken.

Men uansett, før jeg avbryter meg selv igjen, vil jeg gjerne fortelle at jeg har interesse av å vise dere diverse ting fra mitt liv.

Som for eksempel et bilde av Norges mest sexy kvinne



Eller et bilde av den nye sofaputen min



Eller et bilde av de nye serviettene mine med fuglemotiv



Eller et bilde av Twitter og meg



Eller kanskje et bilde av meg på skøyter



For så lenge man velger å lese en blogg i utgangspunktet, har man ikke noe man skulle ha sagt. Eller, man har som regel mye man skulle ha sagt, men man behøver ikke å understreke det åpenbare og påpeke at man ikke finner det interessant.

Samtidig setter jeg veldig stor pris på kommentarer. Så hva kan man gjøre.