6. des. 2011

Tidsavbrudd for forbindelse

I det siste har jeg vært så lei av meg selv, at jeg for alvor har tenkt på å flytte vekk fra meg selv. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg er hjemme hele tiden, og at jeg aldri får fred fra meg selv, men det største problemet er nok bare meg selv.

Og i dag ble det hele svært dramatisk, da internettet plutselig bare slo seg av. For plutselig var jeg helt alene med meg selv, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.



Nå skal det sies at også min mor også var her på besøk fra Molde, og hun foreslo at vi kanskje skulle benytte anledningen til å snakke, ettersom det ikke var lenge til hun skulle dra. Men jeg ble så nedbrutt på grunn av internettet at jeg ikke greide å snakke, og gikk heller inn på kjøkkenet for å vaske opp etter de andre.



For jeg skal ikke legge skjul på at jeg har et aggresjonsproblem. Men selve problemet ligger i at jeg ikke greier å kjefte på noen, jeg kan kun uttrykke meg ved å ty til vold eller ødeleggelse. Hvis ikke jeg får ty til vold eller ødeleggelse, sier jeg ingenting på minst fem dager.

Men til slutt ble mamma lei av å måtte tilbringe tid sammen med en sint vegg som ikke svarte på noen av spørsmålene hennes, så hun sa at hun skulle dra hjem. Og jeg sa det var greit, for det var det. Så sa jeg at jeg kunne følge henne til trikken, ettersom jeg uansett måtte pante flasker.



Og rett før trikken kom, klemte hun meg, men jeg kunne ikke klemme tilbake, fordi jeg hadde en pose flasker i hver hånd. Og mens hun holdt rundt meg, sa at hun ikke trodde at jeg hadde satt pris på henne mens hun hadde vært her, men det var ikke sant, jeg bare greide ikke å fortelle henne det.

Og så kom trikken, og hun gjennomførte det som jeg for fem minutter siden hadde sett på som en lettelse. Hun satte seg i setet meg ryggen mot meg og forsvant, og jeg ble stående igjen alene.

Og jeg angret på at jeg hadde blitt sur da hun spurte meg om jeg ville bestille en time massasje, og at jeg heller svarte at jeg ikke behøvde en massasje, men et liv. Og jeg angret på at jeg ikke sa takk da hun hadde kjøpt juletrefot til den nye pinnen min.





Jeg glemte å ta bilde av mamma, men dere kan få et bilde av meg.



You like?

Til slutt vil jeg bare vise dere den beste kommentaren om «La Linnéa leve» hittil på nettstedet Kvinneguiden.no.



Jeg mistenker at hele Kvinneguiden.no er en hel institusjon som sitter og spekulerer i andres liv og følelser, ettersom de selv sitter fastspent og ikke har egne liv å ta seg av. Å lese noe av det de skriver er verre enn å ha sand i øynene, og jeg nekter nesten å tro at disse (anonyme) menneskene faktisk eksisterer.

Men hvis dere absolutt må vite det: Så lenge jeg verken tror at jeg er Jesus, eller går rundt og kaster stein på folk fordi jeg synes det er gøy - finnes det ingen grunn til at jeg skal være innesperret.

Jeg bare liker ikke meg selv og andre mennesker, og man er ikke sinnssyk av den grunn.