17. des. 2011

Yes very much

Denne bloggen er flyttet til www.linniiie.com



På onsdag, eller kanskje det var på tirsdag. Når jeg tenker meg om, kan det også ha vært på torsdag, faktisk. Hvis dere må vite det, kan jeg eventuelt finne ut av det senere. I tilfellet kan dere sende meg en mail, så skal jeg love å gjøre alt jeg kan for å finne ut hvilken dag det var.

Uansett. Det er - som dere kanskje har lagt merke til - snart jul, og Twitter har heller ikke i år mulighet til å bli med til Molde ettersom han er allergisk mot dyr.



Derfor tilbød Helene seg - som han også var på juleferie hos i fjor - å passe ham.

(Illustrasjonsbilde fra i fjor)


Men da dagen hvor Helene skulle hente Twitter omsider kom, kunne jeg ikke finne fugleesken han pleier å reise i. De fleste fugler - i alle fall undulater - bør nemlig fraktes i en kompakt eske/boks, hvis ikke fryser de til is og sprekker.

(Illustrasjonsbilde av fugleesken fra i fjor)


Men jeg kunne altså ikke finne denne reiseesken hans, ettersom noen mest sannsynlig har stjålet den. Så jeg måtte frakte ham i en pizzaeske.



Men det gikk bra, og Twitter er etter alt jeg har forstått framme og på juleferie.

Leieboeren min spiser for øvrig kun pizza, derfor pizzaeksen. Han er et slikt menneske jeg ikke trodde at eksisterte.
Her om dagen kom han for eksempel og satte seg i sofaen mens jeg allerede satt der, som om det var det mest naturlige i hele verden. I mangel på noe å snakke om, benyttet jeg derfor anledningen til å spørre om noe jeg sto fast i på internett.

- Kan du komme på et enklere ord for ordet «oppskjørtet»? spurte jeg.

- Hmm. Keen?

- Nei.

- Stoka?

- Absolutt ikke.

- Begjær?



Ellers har jeg fått to nye par sokker av mamma, og det var etter at jeg fikk disse to par sokkene med fuglemotiv at jeg bestemte meg for at jeg utelukkende skal bruke sokker med fuglemotiv. Derfor kastet jeg alle de andre sokkene mine.



Men i tillegg til flere par sokker med fuglemotiv - ønsker jeg meg nå også en snøugle, ganske lik den på paret til venstre. Bare at den er hvit. Jeg skal prøve å få tak i en slik ugle, men ifølge wikipedia er de svært sjeldne og vanskelige å fange. Det kan til og med hende at jeg må dra helt til Sibir, og det vet jeg ikke om jeg har tid til.



Dessuten kunne jeg også ha tenkt meg et rådyr.



Noe jeg finner mer sannsynlig å få tak i, ettersom man kan hente rådyr oppe på Sognsvann og ta t-banen rett hjem.

Det er så mye jeg har lyst på, men som jeg bare har bilde av på en sokk eller er laget av glitter-papp.



Men bortsett fra det, er det eneste jeg ønsker meg til jul - bortsett fra ny TV, decoder, en jobb, boksåpner, taco-fat, økonomisk trygghet, enveisbillett til Amerika, digitalkamera og håndklær - en ferdig plan over hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt.

I mellomtiden ønsker jeg alle en riktig god jul.

Translation to all my English readers:

15. des. 2011

15. desember 2011

Episode 6 & 7. Skal du kun se én, ser du nr. 7. Den er min favoritt i hele serien. Farvel.






Se episode 1&2, 3, 4&5. Via NRKP3

12. des. 2011

Sees vi i morgen? Nei

Døden steg inn gjennom vinduene og trengte inn i våre borger. Den rev småbarn bort fra gaten og unge menn fra torgene. Tal således, sier Herren: Lik av mennesker skal ligge som gjødsel ut over marken, som kornband etter høstfolkene; det er ingen som samler dem opp.

For en stund siden etterlyste jeg på Twitter en lik kappe som den mannen med ljåen har.



Men til min store fortvilelse, fikk jeg bare linker til kapper laget av tynn plastikk og med spisse kanter.



Gleden var derfor stor da mamma i forrige uke hadde med seg en ny morgenkåpe til meg, som - hold dere fast - var NESTEN HELT LIK mannen med ljåen sin. Den hadde riktignok hvit plysj i hetten, men hvis man drar den skikkelig langt ned i ansiktet er det ingen som legger merke til det.





Men vent litt, før jeg går videre. Allerede nå spør kanskje noen seg om hvor vidt dette er interessant, slik som Stein her gjør i hvert eneste innlegg:



Jeg tror nok definisjonen på interessant er ulik for veldig mange - jeg finner for eksempel ikke dette er interessant overhodet. Nå finner jeg dog svært få ting interessante, jeg følger for eksempel verken med på nyheter eller politikk, og jeg leser ingen bøker med med en spesiell tematikk.
Jeg kan til nød strekke meg til å si at jeg synes Masterchef er interessant, men der går også grensen.

Men som i likhet med svært mange andre, synes en at sin egen person er interessant - eller i alle fall er det eneste som betyr noe. Når folk for eksempel mailer meg side opp og side ned med sine problemer, scroller jeg alltid bare ned til bunnen for å se om det står noe om meg der. (Etterfulgt av å be dem om å søke hjelp, naturligvis.)

Noen av dere har til og med påstått at jeg praktiserer egosentrisk tenkning (manglende evne til å skjelne mellom eget og andre menneskers syn på et problem eller en situasjon. Egosentrisk tenkning er særlig fremtredende hos barn opp til fem års alder.)

Men jeg vil bare avvise disse påstandene umiddelbart, og heller hevde at jeg forstår hvordan de fleste av dere tenker, og at jeg i alle høyeste grad forstår problemene deres. Men jeg vil unødig være en del av noe av det. Jeg mener ikke at man ikke skal bry seg, men at man må da greie å kunne begrense seg til ting man interesserer jeg for. Hadde vi alle praktisert dette, hadde vi for eksempel sluppet unna den overflødige smalltalken.

Men uansett, før jeg avbryter meg selv igjen, vil jeg gjerne fortelle at jeg har interesse av å vise dere diverse ting fra mitt liv.

Som for eksempel et bilde av Norges mest sexy kvinne



Eller et bilde av den nye sofaputen min



Eller et bilde av de nye serviettene mine med fuglemotiv



Eller et bilde av Twitter og meg



Eller kanskje et bilde av meg på skøyter



For så lenge man velger å lese en blogg i utgangspunktet, har man ikke noe man skulle ha sagt. Eller, man har som regel mye man skulle ha sagt, men man behøver ikke å understreke det åpenbare og påpeke at man ikke finner det interessant.

Samtidig setter jeg veldig stor pris på kommentarer. Så hva kan man gjøre.

8. des. 2011

Buddhisme og hest

Episode 4:



Episode 5:



Se episode 1&2 og 3. Via NRKP3.

6. des. 2011

Tidsavbrudd for forbindelse

I det siste har jeg vært så lei av meg selv, at jeg for alvor har tenkt på å flytte vekk fra meg selv. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg er hjemme hele tiden, og at jeg aldri får fred fra meg selv, men det største problemet er nok bare meg selv.

Og i dag ble det hele svært dramatisk, da internettet plutselig bare slo seg av. For plutselig var jeg helt alene med meg selv, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.



Nå skal det sies at også min mor også var her på besøk fra Molde, og hun foreslo at vi kanskje skulle benytte anledningen til å snakke, ettersom det ikke var lenge til hun skulle dra. Men jeg ble så nedbrutt på grunn av internettet at jeg ikke greide å snakke, og gikk heller inn på kjøkkenet for å vaske opp etter de andre.



For jeg skal ikke legge skjul på at jeg har et aggresjonsproblem. Men selve problemet ligger i at jeg ikke greier å kjefte på noen, jeg kan kun uttrykke meg ved å ty til vold eller ødeleggelse. Hvis ikke jeg får ty til vold eller ødeleggelse, sier jeg ingenting på minst fem dager.

Men til slutt ble mamma lei av å måtte tilbringe tid sammen med en sint vegg som ikke svarte på noen av spørsmålene hennes, så hun sa at hun skulle dra hjem. Og jeg sa det var greit, for det var det. Så sa jeg at jeg kunne følge henne til trikken, ettersom jeg uansett måtte pante flasker.



Og rett før trikken kom, klemte hun meg, men jeg kunne ikke klemme tilbake, fordi jeg hadde en pose flasker i hver hånd. Og mens hun holdt rundt meg, sa at hun ikke trodde at jeg hadde satt pris på henne mens hun hadde vært her, men det var ikke sant, jeg bare greide ikke å fortelle henne det.

Og så kom trikken, og hun gjennomførte det som jeg for fem minutter siden hadde sett på som en lettelse. Hun satte seg i setet meg ryggen mot meg og forsvant, og jeg ble stående igjen alene.

Og jeg angret på at jeg hadde blitt sur da hun spurte meg om jeg ville bestille en time massasje, og at jeg heller svarte at jeg ikke behøvde en massasje, men et liv. Og jeg angret på at jeg ikke sa takk da hun hadde kjøpt juletrefot til den nye pinnen min.





Jeg glemte å ta bilde av mamma, men dere kan få et bilde av meg.



You like?

Til slutt vil jeg bare vise dere den beste kommentaren om «La Linnéa leve» hittil på nettstedet Kvinneguiden.no.



Jeg mistenker at hele Kvinneguiden.no er en hel institusjon som sitter og spekulerer i andres liv og følelser, ettersom de selv sitter fastspent og ikke har egne liv å ta seg av. Å lese noe av det de skriver er verre enn å ha sand i øynene, og jeg nekter nesten å tro at disse (anonyme) menneskene faktisk eksisterer.

Men hvis dere absolutt må vite det: Så lenge jeg verken tror at jeg er Jesus, eller går rundt og kaster stein på folk fordi jeg synes det er gøy - finnes det ingen grunn til at jeg skal være innesperret.

Jeg bare liker ikke meg selv og andre mennesker, og man er ikke sinnssyk av den grunn.

1. des. 2011

Tusen takk


Foto: Kim Erlandsen/P3

Hvis noen lurer, så slippes det en ny episode av La Linnéa leve hver tirsdag og torsdag fram til 20. desember. Som en slags julekalender, bare at ingen får noe. Personlig har jeg min egen julekalender og trives med det.



Se episode 1 & 2 her, samt nummer 3 her:



Via NRKP3.

Og ja, La Linnéa leve kommer også på Blu-ray.
Nei, den gjør ikke det.

29. nov. 2011

La Linnéa leve



Episode 2:





Via P3.

23. nov. 2011

Tenn et lys




For hva er egentlig sterk? Er det å være sterk å sulte seg til døde, eller er det å ha kontroll over fornuften? Er man sterk hvis man stenger alle ute fra sitt eget liv for å konsentrere seg helt og holdent om mat?

Hadde du spurt meg for fire år siden ville jeg ha svart ja, hvis jeg i det hele tatt hadde hatt energi til å svare. Men nå vet jeg i det minste fasiten på spørsmålet.

Man har kanskje hatt et brennende ønske en eller annen gang om å bli så tynn at folk rundt deg legger merke til det og deg, men i takt med at kiloene raser mot det sorte hullet, kan jeg garantere at du kun føler deg tykkere. Det er ikke lenger fornuften som regjerer, det er spiseforstyrrelsen, og så sitter du der med dine 30 kilo og synes du er styggere og tykkere enn aldri før. Følelsen av selvbeherskelse er i forhold minimal.

Så skriver du at jeg ser ut som jeg gjorde før jeg ble syk, utelukkende for å dra meg ned. Og selv om du naturligvis ser 15 kilo feil, gjør kommentaren meg så ulykkelig og frustrert at jeg mest sannsynlig kunne ha slått deg ihjel.

Det er bare en dag siden jeg sist sto inne i en matvarebutikk mens tårene trillet bak skjerfet, fordi jeg ikke fikk meg selv til å kjøpe mat - til tross for at jeg akkurat hadde løpt en mil og visste at jeg burde spise. Jeg tittet på baksiden av alle de sunneste matvarene, men konkluderte med at alt var farlig eller «for mye», og hentet den vanlige boksen mager kesam fra kjøledisken. Så sto jeg der med kurven min, bestående av en firepakning Pepsi Max og en boks kesam, helt tom innvendig, og jeg var så uendelig skuffet over meg selv.

Om alt er bortkastet vet jeg ikke, det er vel like bortkastet som alt annet. Om du vil dø av alderdom, eller om du vil sovne på sykehuset for alltid i en altfor ung alder - med det latterlige «nothing tastes as good as skinny feels»-sitatet til Kate Moss tatovert over nakken: Gjør som du vil, bare ikke plag oss andre med det.

19. nov. 2011

Jeg ser nesten alt

Har dere sett hva som skjer med folk som får bart?



En bart kan ødelegge en hvilken som helst mann, og jeg synes det er så ufattelig trist at man kan ha et så forvrengt syn på sitt eget utseende at man tror man kler bart.

Uansett. Det skulle vise seg at det var kulden som var den utløsende faktoren til all elendigheten, ettersom jeg inntil nå nylig har vært overraskende lys til sinns. Pluss minus et par søndager, naturligvis.

For det var nemlig i går, da jeg kom tilbake til Oslo etter en svipptur til Molde, nei, det var ikke i går, det var på onsdag, men jeg hatt så mye tid til overs at alt har blitt nedprioritert og utsatt.


Uansett. Det var på denne Satans dag onsdag, at det var frosset på veien, og at jeg ikke lenger kunne bruke sparkesykkelen bort til jobb i fare for å skli på asfalten og ødelegge sparkesykkelen. Jobben, som er på NRK, ligger riktignok kun 13 minutter gange unna, men i seks minusgrader ble det rett og slett for kaldt. Derfor ringte jeg og sa opp.

Nå gikk riktig nok kontrakten min i NRK ut i forrige uke, men jeg synes det er så hyggelig å ha noe å stå opp til. Her er jeg for øvrig utenfor NRK en dag tidligere i år, hvor de plutselig hadde lagt brostein, utelukkende for å gjøre livet mitt enda vanskeligere enn det allerede er.



Uansett. Herregud, hva er det jeg sitter her og forteller. Hadde jeg vært noen andre enn meg selv, hadde jeg mest sannsynlig avskydd meg selv enda mer enn det jeg gjør nå som jeg er meg selv. Men mennesker er satt sammen på hver sin idiotiske måte, og jeg forstår og respekterer at alle må få holde på med sitt, akkurat som meg.

Uansett. Jeg har lånt bort alle pengene mine, så nå har jeg ingen penger igjen selv. Dessuten ga jeg forleden helg NOK EN GANG bort iPhonen min, og nå er det faen meg nok, nå kan dere kjøpe deres EGEN iPhone, for jeg har ikke råd til å finansiere forbruket deres lenger.


Foto: Oistein Norum Monsen/DB

Men det jeg egentlig skulle si, var at traileren til nettserien jeg har jobbet med de siste månedene er klar. Jeg synes jeg er mye finere på bilder, men hva kan man gjøre.



Episode 1&2 kommer 29. november, og dersom noen mot formodning ønsker å lese hva det handler om, kan man titte her. Men jeg kan fortelle at det ikke er en skal være morsomt, i likhet med dette innlegget. Ingenting skal være morsomt, det er dere som har misforstått. På barneskolen måtte jeg alltid forlate klasserommet hver gang vi skulle ha «vitsetime», ettersom jeg ikke greide å overvære vitsene og latteren til alle de fortapte medelevene mine.

Translation to all my english readers: Hello

10. nov. 2011

Koster å være kar

På vei hjem fra trening i går, bestemte jeg meg for å ta en tur innom Rimi for å spille Viking-lotto. Vel inne på Rimi, og etter fire minutters kø, ble det endelig min tur. Men da virket til min store fortvilelse ikke lotto-maskinen! Og mannen bak lotto-maskinen visste ikke sine arme råd, og jeg ble bare mer og mer fortvilet, for det var bare ett minutt til klokken var seks og fristen gikk ut, og jeg var helt sikker på at det var min tur til å vinne, så jeg sa til mannen bak lotto-maskinen at jeg gjerne ville ha erstatning.

Men mannen bak lotto-maskinen var av kinesisk eller japansk opprinnelse, så det var ikke sjans i havet for at han skulle skjønne hva jeg sa før klokken ble seks. Så jeg kjøpte heller et julekalender-flaxlodd til Twitter.



Men idet jeg kom ut fra Rimi, var det så lenge til trikken kom, at jeg ikke greide å holde meg! Så jeg skrapte alle lukene før jeg i det hele tatt rakk å komme hjem og gi ham den!



Men i siste skrap fikk jeg så dårlig samvittighet, spesielt siden han ikke vant, at jeg med en gang jeg kom hjem listet jeg meg inn på kjøkkenet - og limte igjen alle lukene.



Og han la ikke merke til det engang! Hahaha!





Jeg er så glad for at Twitter ikke har internett, da hadde han avslørt meg for lenge siden. Jeg forteller ham masse historier hele tiden, om krigen, og om alle de kule tingene jeg er med på hver eneste dag. Og til tross for at jeg sjelden forlater huset, tror han likevel på det.



Oi, nå holdt jeg nesten på å glemme å fortelle at jeg også kjøpte agurk og juleklistremerker med glitter på Rimi. Jeg synes prisen på agurken er voldsomt høy for tiden, noen steder koster den opp i 18 kroner. Det er nesten like mye som for glitterklistremerkene. Men hva kan man gjøre.



Nei nå sovnet jeg.



Heldigvis er det masse gratis julereklame i postkassen for tiden, så jeg blir sittende i trappeoppgangen kjempelenge hver morgen og kikke på hva de ulike butikkene tilbyr av julepynt.

Så mye glitter! Jeg blir helt hypnotisert av glitter! Og i går, så kom jeg for eksempel en halv time for sent på jobb fordi jeg ikke greide å legge fra meg all julereklamen med glitter.



Og rett etter jobb, sparkesyklet jeg rett til byen for å kjøpe glitter. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med glitter i pulverform, men husk at vi skal dø en dag uansett, og da spiller det ingen rolle hva man brukte glitteret til.



Se, jeg ser akkurat ut som sigøynerne av gull i Karl Johan





Jeg skulle egentlig skrive en lang og kjedelig tekst her nå, men jeg tror ikke den hadde blitt noe mer interessant enn resten av det jeg allerede har fortalt. Uansett, long story short: Fuck you all, I'm leaving.

Her er et bilde av Twitter og meg.

4. nov. 2011

Ting

Ting jeg liker:
- Penger
- Datamaskiner
- Ting som glitrer
- Lørdager
- Jul
- Stå sidelengs på sparkesykkelen



Ting jeg liker å spise:
- Gult eple
- Salt
- C-vitaminer med appelsinsmak
- Ting meg kunstig søtning
- Sushi
- Laks/ørret
- Karbohydrater
- Lomper



Ting jeg ikke liker å spise:
- Pizza
- Fritert mat
- Lakris
- Karamell
- Ting med banan
- Egg
- Hamburger



Ting jeg liker å høre på:
- Lars Vaular
- Joy Division
- Sébastien Tellier
- Radioresepsjonen




Ting jeg er glad i:
- Lysekronen
- Datamaskinen
- Sparkesykkelen
- Bamsen






Ting jeg liker å spise på lørdager:
- Yoghurtnøtter
- Taco
- Potetgull med eddiksmak
- Sjokolade




Ting jeg er god på:
- Gå i spagaten
- Bake
- Scrabble (litt)
- Tenne bål
- Lukeparkere



Ting jeg er redd for:
- Restauranter
- Krabber
- Edderkopper
- Å bli avvist
- Krig



Ting jeg ikke er redd for:
- Slanger
- Å dø
- Veps

Ting jeg ikke er god på:
- Smalltalk
- Spise middag
- Danse
- Tegne
- Dele kaker i to lag
- Begrense alkoholinntak



Ting jeg ikke har:
- Kakespade
- Pizzahjul
- Boksåpner
- Penger

Ting som irriterer meg:
- Musikk jeg ikke liker
- At ting koster penger
- Trikkekontroll
- Kø
- At sjokolade ikke er sunt
- Meg selv
- Små rottehunder
- Søndag
- Mandag
- Tirsdag
- Onsdag
- Fredag
- Hamstere



Ting jeg liker å gjøre:
- Sitte stille
- Være alene
- Kjøre bil
- Sove
- Gå tur på fjellet



Ting jeg ikke liker å gjøre:
- Trene
- Gå ut av huset
- Vente
- Lære nye ting
- Dusje
- Ta fly




Ting jeg ønsker meg:
- Ny TV
- Sovemedisin på resept
- Jude Law
- Økonomisk trygghet
- Personlig trener
- Selvinnsikt

Ting jeg ikke ønsker meg:
- Kakespade
- Pizzahjul
- Ullundertøy
- Nips
- Flere venner

Ting jeg tenker på hele tiden:
- Klokken
- Mat
- Meg selv



Ting jeg av og til tenker på:
- Fugler
- Menn
- Døden



Ting jeg ikke liker/er interessert i:
- Fotball
- Støv og rot
- Nips
- Måker
- Mas
- Børste håret
- Meg selv
- Nye mennesker
- Lukten av varm mat
- Blogging.